Det er mye som skjer i mitt liv for tiden og det fineste er at jeg har opplevd at veldig mange er glad i meg og som ønsker meg alt godt. Dessverre må jeg innrømme disse varme og omsorgsfulle ord ikke får størst plass hos meg.
Det som har opptatt meg veldig mye er de unge som beskrives som gjengmedlemmer. Unge jenter og gutter som oppleves som voldelige bråkmakere som selger narkotika. For meg som har jobbet med de yngste innsatte i Oslo fengsel i mange år, kjenner til flere av unge som antagelig har fått et slikt stempel. Min erfaringer med disse er noe helt annet enn det tabloide, mediaskapte bilde av dem.
Disse unge, som er under 20 år har vist meg en side ved et samfunn få har innsikt i. Eller rettere sagt konsekvensene av samfunnets omsorgssvik av dem som av ulike grunn er ute av stand til å ta vare på seg selv og sine barn.
Unge jeg har snakket med både på cella og i gruppa jeg har ledet bak murene er fine reflekterte unge mennesker. Noen har fortalt som sine drømmer om egen familie eller en tilstedeværelse for yngre søsken og mødre. Andre har fortalt at de ikke kan drømme fordi dem må overleve.
Disse unge er barn av rusmisbrukere som har opplevd seg som pakkepost i barnevernet, barn av krigstraumatiserte flyktninger eller selv vært barnesoldater frem til til kom på et mottak i Norge. Felles for disse er at det er eldre kriminelle som har invitert dem inn i varmen. Eldre kriminelle som selv var det barnet som opererte som levende oppbevaringsbokser for dopet som skulle selges på skoler, fritidsklubber og kjøpesentre hvor andre unge rotløse oppholder seg.
Ingen av de jeg har truffet i fengsel drømte om å være overskrifter i nyhetene eller sitte på en celle på dom. Den yngste jeg har hatt kontakt med var 15 år da han fikk sin første dom. Han sa: Jeg vil ikke være noe annet sted enn fengsel for her er jeg trygg. Når det kommer gutter fra rivaliserende gjenger bruker jeg noe dop eller er stor i kjeften mot en betjent, for da får jeg utestengelse fra felleskapet for noe dager eller uker. Jeg vet at døden er den eneste redning jeg har for det finnes ikke hjelp for sånne som meg.