Når nok er nok kan selvmord bli en løsning

I tøffe tider kan det være vanskelig å forstå hva som er vitsen med livet. Det kan være mange årsaker til at man kan føle at livet er tungt, vondt og vanskelig. Det kan være økonomiske problemer, familiære vansker, en kan være mobbet på arenaer man føler er viktig for en eller at man ser på seg selv som totalt mislykket.

Er man så uheldig at det eneste man har er personer som forsterker de nevnte opplevelser,  er det ikke rart at man føler at livet ikke er verd å leve. For mange av oss som kommer skjevt ut i livet og som ikke har en opplevelse av å være elsket og inkludert, blir det også umulig å finne en motivasjon til å kjempe for en videre eksistens når mørket setter seg fast i sinnet.

I gjennom flere år har jeg fått være tilskuer til en verden få har innsikt i. Det som virker skremmende for folk flest er peanøtter i forhold til det jeg har opplevd som det mest faretruende. Rammes man av mennesker med dårlig selvinnsikt, mangel på ekte ydmykhet og historieløshet koblet på bitterhet, er man i store problemer om man sliter med nedsatt psykisk helse. Og slike mennesker er det mange av i vårt samfunn – også der man minst venter å finne dem.

Alle har sin historie og ingen ting er så tilfeldig som det til tider ser ut til. Det jeg har sett er hvordan de svakest utrustede tar til takke med den oppmerksomhet de får. En oppmerksomhet som kun er ment til å gavne den som gir den. Om det er i det politiske landskap eller i en fengselsavdeling. Mekanismene til utnytterne er de samme: Splitt og hersk – inkluder og ekskluder

I en periode av livet hadde jeg en del mennesker tett på meg som drev et slikt spill. Det var store summer, mye eiendom og makt det handlet om. Tre av disse tok sitt eget liv til slutt. Men det som skjedde før dette rammet mange familier. Jeg var gudskjelov ung og allerede tungt ute i rusmisbruket så følelsesmessig ble jeg ikke berørt på samme måte som dem som hadde større forpliktelser. To av de som tok sitt eget liv var i samme familie og den tredje var en nyetablert investor. Felles for dem var at de var små og ville bli større på raskest mulig måte og kom i hendene på et utenlandsk firma som på papiret så seriøse ut.

Når noe går galt og man får det vondt og ikke har mennesker man kan snakke med som vil hjelpe deg til å se hele bildet, ja da blir livet et vanskelig sted å være. Følelsene har ingen alder, de slår hardt inn når man opplever at livet står i fare. Og når forsvaret opplever at man er alene i verden er responsen at selve livet er truet på en eller annen måte. Denne følelsen kan være overveldende og bli til en mørk flekk i ”øye”. En slik mørk flekk kan drive et menneske i mange retninger – alt fra kamp mot alt og alle for å bevise at man er verd noe og til å tro at verden er mest tjent med at du forsvinner og dermed begår selvmord.

I går var det den internasjonale markeringen for overdoseofre. Og mine tanker går til alle dem som fikk denne utgangen av sitt liv. Dessverre så vet jeg at noen av disse overdosene har vært rene selvmord. Det var slitene sjeler som ikke har orket å kjempe for en plass i sitt samfunn og miljø. Mennesker som har opplevd krenkelser og svik i hele sitt liv og som av den grunn ikke har hatt ett eneste menneske de har følt de kunne vende se til når den sjelelige smerte holdt på å spise dem opp.

Om jeg skal be en bønn til Gud så må det bli:

Kjære Gud hjelp oss mennesker til å snakke sammen til et felles beste!