En tung rusmisbruker nikker og kommer mot meg. Jeg kjenner han ikke igjen. Det kan det være mange grunner til at han virker ukjent: Vekt, klær, hår og stemmen. Nå er han rusa, antagelig så jeg han nykter sist.
Hei Rita så godt å se deg! Vettø, jeg klarte ikke være ærlig og røyk utpå igjen. Hælvete heller! Du sa det jo ti’ meg: Du skal alltid skal leve med deg og derfor må du snakke sant. Løyna vil alltid følge deg. Husker det vettø…! Fint å se at du fremdeles er nykter og at øya dine skinner. Ser du noe til den gamle gjengen? H’akke tid til å snakke mer med deg, sees om et kvarthundre år. Løgna har bare ramme meg denne gangen Rita, så det gjø’kke no’
Jeg satt meg ned på Espresso house og tok med en Chai latte på soya og forsøkte å huske hvor jeg hadde sett han. Det var noe i stemmen som var kjent, men jeg klarte ikke å plassere han. Tenkte også på hva han husket fra vårt møte om løgn. Nå er jo ikke det mine ord, men det var en som sa følgende til meg på et av mine første AA-møter: Det eneste menneske du alltid må leve med er deg selv, derfor er det best at du forholder deg til sannheten. Løgnen vil alltid forfølge deg og den vil spise deg opp innvending til slutt…
Dette utsagnet har jeg tatt vare på fordi jeg vet hvilken indre uro løgnen kan gi. En uro som aldri stilner før du får gjort opp der du vet løgnen har rammet noen uskyldige. Og er det noe de fleste aktive alkohol- og rusmisbrukere gjør så er det å lyve, såre og krenke mennesker som ikke har gjort oss noe – annet enn godt.
Så langt i mitt rusfrie liv har jeg holdt meg til sannheten og det gir meg en frihet til å se hvem jeg enn møter i øynene. I disse dager så har jeg ved noen anledninger fått høre mye løgn og hvor løgnen kun har hatt ett formål: Ramme hardt et menneske som alt ligger nede. Disse menneskene vet jo at de farer med løyn og jeg lurer på hvilken sjelefred de kan ha?
Mannen jeg møtte sa han ikke hadde ramma noen andre enn seg selv denne gangen. På mange måter tror jeg på han 100% fordi alt ved han er ærlig. Livet han lever er synlig og vi kan SELV velge hvilken kontakt vi skal ha med han. Verre er det med dem som har en konstruert fasade som er ment til å føre et medmenneske bak lyset. Husker jeg sa til en megler for noen år siden som forsøkte å snyte mannen min og meg: Er det noe jeg er glad for så er det at jeg arbeider daglig med ærlige kjeltringer bak lås og slå eller på institusjon og ikke sånne som deg.
Dette ble min mimring i den Blå time på Espresso House på Oslo S denne ettermiddagen.
En ting jeg husker og har tatt meg i: Hvor lett “en kjapp en” kan unnslippe tanke og munn. Løgn kan bli en vane, nesten umerkelig. Og det med å se folk i øya er en evighet lettere når en ikke har noe å skjule.
Det er helt surrealistisk når sånt skjer og det skjærer meg i hjerte at man blir så forandret