Selvom det er høst er det ikke for sent for livet

Det er mange stormer som raser både i og utenfor meg selv for tiden. Høsten kommer som kjent med alt fra den milde fønvind til andre med orkan styrke og mye nedbør. For meg er disse behagelige og forfriskende. De tanke- og følelsesstormer som raser inne i meg kan være vonde og svært tappende. Da er det godt å vite at det er en tid for alt og ved å ha gode tillitspersoner som jeg kan ha oppbyggelige samtaler med så vil jeg få oppleve en ny vår. En tid med  ny og økt energi og livsglede.

Uka som har gått har vært en svært lærerik uke på mange plan i mitt liv. Men det beste har vært at jeg har kunne videreføre en av mine viktigste erfaringer:  Så lenge det er LIV er ingenting for sent. 

Det er nok noe det kan være for sent å starte opp med , som for eksempel om man skal ha en yrkeskarriere eller bli småbarnsforeldre, men det er aldri for sent å få nyte livet på livets premisser. Dager kan være  fylt med alt fra glede til sorg, nærhet og avstand, kjærlighet og likegyldighet, varme og kulde. Men så lenge vi som har rusa oss store deler av tenårne og voksenlivet  har et klart hode og gode, sunne  støttespillere, så kan vi klare å handtere disse følelsesstormene uten å handle destruktivt. En dag av gangen. 

Høsten kommer ikke bare med stormene sine og løfte om en ny vår, den bringer også bud om at noe er over og derfor en del sorg. Før den nye livsgleden kan spire så er det en vinter hvor alt ligger i dvale. Det er ingenting som skjer og hvor vi får tid til refleksjon og tanker. En tilstand som for mange av oss er svært smertefull. Men jeg vet at  for hver dag vi opplever mestring vil vi styrkes så vi kan skape oss den hverdagen og det livet vi ønsker for våre og oss selv. Jo mer kunnskap og egenerfaring vi tilegner oss  vil vi på sikt kunne stå oppreist uansett hva vi utsettes for som ikke dreper oss. Ikke mist vil vi evne å oppleve naturens skjønnhet. Få oppleve og kjenne på årstidenes  soloppgang selvom vi  er i livets høst

Dette er like mye en trøstens ord til meg selv som det er for mange andre jeg har vært i kontakt med denne uka. Noen  har mistet sine omsorgspersoner og skal se tilbake og minnes det som har vært fra sin barndom og frem til i dag, andre skal se tilbake på tapte muligheter på grunn av det livet de har av ulik grunn har levd. Jeg skal jobbe med mine tap som smerter fremdeles. For hver dag som går kjenner jeg glede ved livet igjen og jeg ønsker nå å  delta fult og helt med hele meg. Den kalde vinterstemningen er i ferd med å smelte og et nytt liv er på gang. Tusen takk til alle dere som gjorde at jeg overlevde sprengkulda

Til alle dere som jeg var sammen med i Haugesund denne uka: Bruk meg igjennom deres kalde vinternatt