“I drømmene mine om framtida var det ikke med noe om uføretrygd, sanseløs fyll, avrusinger og opphold på alkoholavvenningsklinikker. Men det er lenge siden jeg trodde at drømmene mine ville bli oppfylt, kanskje jeg aldri har gjort det, eller hatt grunn til å gjøre det. Jeg veit ikke.”, er det første jeg skriver i dagboka mi fra min siste innleggelse på rusinstitusjon ( En alkoholikers dagbok)
Min drøm på den tiden var å få et trygt sted å bo og en utdannelse. Da jeg ble rusfri, 24. nov. 1996 så det svært mørkt ut. Jeg hadde en leilighet på tvangssalg, jeg hadde ingen jobb, ingen rusfrie venner eller noen nærstående jeg kunne lene meg til. I papirene mine sto det at jeg var behandlingsresistent, altså ikke behandlingsbar. ( NRK Brennpunkt 1997)
Med et veldig psykisk syk sinn, hinsides i rus og med et økonomisk kaos, var det ingenting som tilsa at jeg skulle få oppleve livet som rusfri og få oppfylt mine drømmer. MEN, Petter kom å kjørte meg til avrusning, sykepleier Johan oppmuntret meg til å gi livet en sjanse da jeg ville reise derfra, Tor Martin hjalp meg med bo-situasjonen min, Per Lauborg ga meg utdanningsmulighet og Erling Kagge bidro til at det dagboka min ble publisert og ble en arbeidsplass for flere x-misbrukere enn meg og mannen i mitt liv har bidratt til at jeg i dag har fått oppfylt begge mine drømmer i tillegg til at jeg har fått en egen liten familie.
Sender også en stor takk til alle mine tidligere støttespillere og medarbeidere og alle dere nye: Ingen ting av det jeg opplever i dag på min 22 årsdag som edru og nykter, ville vært mulig uten dere.
Så nydelig skrevet, Rita! Du er – som jeg alltid har sagt – du er unik! Takk for du er der – for så mange – på så mange måter. Vennlig hilsen Aud
Tusen takk Aud og takk for din støtte opp igjennom årene
Takk for at du forteller om dette. Takk!
Pingback: En arv å forvalte – Rita Nilsen