Mitt liv er ikke ødelagt!

Jeg har vært utsatt for overgrep fra jeg var bitteliten,  opplevd fysisk og psykisk vold,  voldtatt og slått gul og blå, er blitt gitt diagnoser som har stengt meg ute fra storsamfunnet. Men livet er sterkere enn som så enn at noen skal sitte på avisrunden på nyhetskanalen  til Tv2 en søndagsmorgen og si at mitt liv er ødelagt som følge av mine erfaringer.

Hva skjer når dere tror at noe er ødelagt?  Hvilke hjelpetiltak setter dere i verk med denne troen?

At jeg har noen svake sider sier seg selv, men å si at livet mitt er ødelagt er å gå forlangt. Jeg har noen brister og skader som jeg har vært så heldig å  fått hjelp til å styrke og lege.

På bakgrunn av mine egne erfaringer har jeg  fokus på alt som kan forebygge skader på det sårede mennesket. Alt fra forebygging av overgrep av ulik slag mot små barn til senskadene som følger slike opplevelser.

Hver så snill ! Slutt å fortell at våre liv er ødelagt! Min bønn til dere som sier jeg og mine like har et ødelagt liv;

Hjelp tiltakene som har til mål å hjelpe det krenkende menneske!