En arv å forvalte

I morgen reiser vi opp til New Jersey og skal være sammen med familien igjen. Det har gått ett år siden jeg begynte å forberede en annen yrkeshverdag enn den jeg hadde hatt de siste 16 årene. I kveld sitter jeg alene og reflekterer litt over året som har gått.

Dette har vært et år som har snudd livet mitt helt på hode – det ble ikke som jeg så for meg og drømte om. Dr. Kenny Carter, tidligere president i NADA sa det på en måte jeg har funnet trøst i: Du er i godt selskap Rita… For dem som kjenner Dr. Michael Smith sin historie forstår hvorfor han sa det som han gjorde.

Om 3 dager er det  1 år siden Dr. Smith døde og jeg savner han enormt. Var det noen som kunne sette hendelser i perspektiv så var det han. Men det er ikke bare Dr. Smith mine tanker går til her jeg sitter i USA. For 2 dager siden fikk jeg vite at en annen som så noe i meg som jeg selv ikke så, er død. Det samme er læreren min i akupunktur, Per Lauborg. Dette er 3 menn som har bidratt stort til at jeg er her jeg er i dag og som bidro til at Retretten ble formet slik den har vært frem til jeg overlot den til ny leder.

Det som er felles for disse tre mennene er at ingen av dem kom i sin posisjon til å kunne hjelpe meg – og mange, mange andre – uten blod, svette og tårer. Og de fortalte meg alle om denne veien for at jeg skulle forstå at de mest grusomme og smertefulle erfaringene kunne bli til noe svært livgivende. Spesielt i forhold til det arbeidet vi hadde valgt å utføre for dem som kommer etter oss.  Fra 1998 og frem til i dag – og så lenge jeg lever, vil jeg stå på disse tre mennenes skulder og jeg skal forvalte arven jeg fikk av dem etter beste evne.

Sender med dette mange  tanker ut til alle dere som er ute i rusmisbruket nå, til alle som prøver et rusmiddel for første gang i kveld og som blir fanget i misbruket, til alle som falt tilbake til et misbruk de forsøkte kjempet seg bort fra og til alle nyfødte som fødes inn i misbruket i denne time. Jeg skal bidra så godt jeg kan for den som oppsøker meg og som lider slik jeg selv engang gjorde. Jeg klarte ikke å reise meg alene – jeg fikk en hjelp jeg aldri vil glemme og som jeg vil gi videre.