Hvem sannhet skal jeg velge å tro på? Skal jeg velge å tro blindt på den andre serverer meg? Eller velge å tro på den som bygger på mine egne erfaringer? Eller velger jeg å tro på en oppkonstruert sannhet som passer meg best så jeg slipper å stå til ansvar for mine egne tidligere destruktive valg?
Jeg har ingenting mer å skjule – jeg har vært åpen om tidligere erfaringer – vonde og gode. Flere av erfaringene er det ikke mye å være stolt av. Det er mye som er blitt sagt og gjort – som jeg helst ønsker aldri hadde skjedd. Kampen for å overleve med en kapret hjerne i den galskap jeg levde, krevde sitt. Noe er ene og alene mitt ansvar og andre ting er utløst av et livsgrunnlag uten trygghet.
Uansett så må jeg erkjenne de faktiske forhold: Det er mange som har blitt såret og krenket av det jeg en gang utførte. Det er utrolig jeg lei meg for.
Med ord kan jeg si jeg er lei meg, men jeg vet at det er handlingene som teller. I dag og ca 22 år før dette har jeg levd et liv jeg har ment tåler dagens lys. Der jeg er blitt gjort kjent med at jeg har begått feil har jeg gjort alt jeg har kunnet for å rette dem opp. Til tider har det nok vært litt fanatisk og strengt over denne levemåten. Men det bidrar i dag til at jeg ikke trenger å skjule hverken mine handlinger eller det jeg har sagt bak et kaos, forvirring eller løgner om mine medmennesker. Derfor kan jeg tro på den sannhet som ligger i mine egne erfaringer. Jeg kan sidestille disse med sannheter andre presenterer meg og ta med meg det som bringer HÅP og sjelefred.
Jeg tror på at det som ble sådd i 2018 , som begynte å spire der, skal springe ut til noe vakkert som skal glede mange flere enn meg. Dette er den tro jeg har – den sannhet jeg vil forfølge.
Med dette ønsker jeg alle dere som bringer noe oppbyggelig til andre mennesker et riktig godt nytt år