Angstfylt sannhet Vs. Drepende løgn

Sto opp klokka 03.45 USA-tid og kosa meg fælt. Jeg ferdigstilte NADA Norges nyhetsbrev. Det å ha slik ro og kunne reflektere over det jeg skriver gjør virkelig noe med meg.

I begynnelsen av mitt rusfrie liv sa jeg at jeg var takknemlig og ikke mente det. I dag kan jeg si at jeg er utrolig takknemlig for alle mine erfaringer. Ikke alle ville jeg hatt, men nå har jeg en gang opplevd det jeg har og gjøre det beste ut av det. Det jeg i alle fall er 100 % er takknemlig for er at mine livserfaringer kan benyttes til noe oppbyggelig for andre.

Denne uka har jeg fått oppleve en del ting som viser at vi mennesker er veldig forskjellige. Noen med tung overgrepsproblematikk ender opp som bitre og skadelig for både seg selv og alle omkring dem. Andre med samme bakgrunn gjør hva de kan for å hjelpe andre så de kan få gode opplevelser. Og da er det så godt å få være med i gjengen med rene hjerter og sinn som vil bygge gode liv for andre. De som gleder seg stort over andres små og store suksesser. For vi vet at det kun er en liten del som er knyttet til flaks, det meste kommer igjennom hardt arbeid.

Det som er det aller beste ved å være meg i møte med andre er at hver og en selv velger å bruke det jeg har å tilby til sitt eget beste. Selvfølgelig er det noen som utnytter min åpenhet og skaper sannheter som passer inn i deres løgner.  Noen ganger har disse løgnene også som mål om skade meg, av grunner kun de og til tider jeg, kjenner til, men de aller fleste bygger håp for eget liv. Det er de sistnevnte jeg lever for.

Nå er jeg også heldig fordi jeg har ikke omgått så mange som er onde til sinns. Jeg kan telle dem på en hånd og det skumleste er at de som har forsøkt skade meg mest har aldri sittet i fengsel. Det har vært 50 % som har hatt et alkohol- eller rusmiddelmisbruk, mens den andre halvparten har stort sett skodd seg på andre menneskers godhet.

Jeg har i disse tidlige morgentimene sittet og meditert litt over noen av disse skadelige individene. Dem står klart foran meg og jeg ser deres stikkende blikk, urolige fakter med hendene og oppblåste arrogante kroppsholdning. De har en ting felles: De har levd på den ene delen livet kan gi av flaks – så lenge det varte. Men jeg har også sett de god klart og tydelig i dag. De har lyttet med hele seg, tatt inn hvert et ord deres medmennesker har delt med dem og strukket ut en hånd til dem som har bedt om det. Øynene har vist varme, hendene har vært rolig og hele deres vesen har vist omsorg. Et tegn på at de har kjent smerten et menneske kan ha når de føler jeg utstøtt og uønsket. For det er den smerten som er vondest for mange av mine like.

Hvor mange timer jeg har brukt for å forstå alt det vonde et annet menneske kan gjøre, vet jeg ikke. Det jeg kan si er at det er ikke få. Jeg har lest meg opp på fagbøker, lyttet når noen har snakket om skam. Noe har jeg forstått, men ikke nok til at jeg ikke har latt meg berøre når jeg har fått kjenne effekten av baksnakking og løgn. Men så var det en som foreslo bøkene til Carl Frode Tiller. Bøker jeg har hatt i bokhylla en stund, men ikke lest. Jeg rakk å laste dem ned som lydbok og lyttet til første av 3 bøker uten pause da jeg dro over dammen på torsdag. I 10 timer og 15 minutter fikk jeg delta i menneskers skjulte og indirekte jævelskap. Siden han skriver så levende om dette og jeg kan kjenner det igjen, følte jeg meg uvel til tider. Jeg var ikke klar over at noen helt bevisst kunne utsette andre på denne måten som personene i boka gjør.  At man med en ruskapret hjerne kan gjør noen vondt kan jeg forstå, men at man med et såkalt rusfritt hode kan gjøre verre ting, er ufattelig.

Den angstfylte sannheten og den drepende løgna, er ord som kommer til meg nå her jeg sitter og skriver. Jeg er glad jeg fikk veiledning og støtte til å kunne tåle sannheten jeg har om meg og dårlige valg jeg har tatt, og at jeg kunne arbeide meg igjennom sorgen over alle tap jeg har hatt. Jeg slipper med dette bitterheten som eter en opp fra innsiden. Følelsen som mates ved å glede seg over andres fall og nederlag. Der hvor de hatende bitre tilføyer menneskets livssmerte med sine ondskapsfulle løgnaktige fremstillinger for å kompensere og skjule for egne tilkortkommenheter. Jeg kan møte et hvert blikk, jeg er ikke redd for å vise min svakhet og jeg trenger ikke å frykte å bli tatt i løyn. Ikke alt er like lett å stå for, men jeg har erfart at løgnen gjør ikke livet til et godt sted å være.

Dette var noe av det jeg satt og tenkte på før mannen min sto opp og drakk kaffe sammen med meg.  Vi snakket om hvor deilig det var at operasjonen hans var vellykket og at vi skal få være sammen en hel uke før jeg må hjem til Norge igjen på jobb. En jobb jeg elsker over alt på jord. For der får jeg oppleve livstomme øyne fylles med HÅP og skinner som små juveler i mørke.  Ingenting er større for meg enn å gi HÅPet videre. Det HÅP jeg en gang selv fikk av noen som ønsket se tårer utløst av latter og ikke av sorgens smerte.

Sender med dette en stor takk til alle som beriker mitt liv – på ondt og godt.

Ps. Mannen min er veldig glad på mine vegne og han sa for å understreke dette: Do what you love to do and you will never work a day in your life.

3 kommentarer til «Angstfylt sannhet Vs. Drepende løgn»

  1. Fantastisk Rita at du ser det du ser nå og at du er der du skal være❤️ Godbedringsklem til mannan i dit liv også👍😄❤️

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: