Veien andre har trått opp

Ukas offisielle virkedager går med til IOGT og ANTA, i dag er det søndag og NADA-dag. Altså jeg skal jobbe for alle NADA-utøvere i Norge som har kontaktet meg siden sist søndag. Denne uka har også noen studenter innen psykisk helse i Sverige kontaktet meg.  De vil at jeg skal dele mine 23 års erfaringer med NADA-protokollen. Det er stort! Altså jeg skal ikke gi dem noe løsning, men jeg skal fortelle dem hva mine erfaringer er. Deretter skal de se om noe av det jeg sier kan benyttes i deres løsningstenking i forhold til dem utfordringer de skriver om. Det er dette fokuset jeg alltid har jobbet etter og nå er jeg så heldig at dette fremdeles preger mitt ordinære arbeid i IOGT.

Hjelp til videre hjelp

IOGT og ANTA er mitt daglige arbeid. IOGT som arbeidsgiver og ANTA som et arbeidsverktøy, bedre kan det ikke bli for meg. Nå kan jeg være 100% tilstede for dem jeg ønsker å være der for; alkohol- og rusmiddelavhengige, straffedømte og pårørende. Jeg slipper å finne penger til drift, skrive rapporter og ha et personalansvar. Og denne uka’s arbeid har virkelig vist hvor stort dette er. A dream come true!

Da jeg ble rusfri hadde jeg store psykiske og sosiale utfordringer. Veldig psykisk skjør, uten hjelp fra helsevesenet pga. stemplet behandlingsresistent, ikke noe trygt og rusfritt nettverk og følelsesmessig svært ensom. Med andre ord så hadde jeg et liv uten mål og mening. Det eneste jeg hadde å lene meg til var gratistilbud for tidligere rusmisbrukere. Ikke noe galt det! Men  jeg trengte noe mer og jeg trengte noe som ikke alltid ble knyttet til at jeg var en psykisk syk tidligere rusmiddelmisbruker med en helvetes fartstid fra min livsvei.

Utdanning ble en åpner for meg – som det er for alle. Igjennom mitt valg av utdanning fikk jeg innsikt i hvordan livsvilkår og dets påvirkninger har på et menneskets utvikling og levesett, og da endret mye seg for meg. Det viktigste jeg lærte var at man kunne endre en destruktiv skjebne om forholdene ble lagt til rette for det. I dette arbeidet krevdes det at man så hele menneske. Altså at man måtte forstå kroppens og psykens tegn og sette dem inn personens tenkesett og det miljøet de levde i. Slik jeg selv forsto meg og mine behov så måtte jeg gjøre noe mer enn å bare motta en uføretrygd og slenge rundt på måfå hver dag. Jeg måtte finne noe som gjorde at jeg gledet meg til neste dag, noe som ga meg mening og som gjorde at jeg følte jeg var til nytte- sånn enkelt sagt.

I 1996 fikk jeg NADA’s akupunkturprogram og i 1998 ble jeg selv en NADA-utøver. Altså jeg fikk gi akupunktur til pårørende og deres alkohol-og rusmiddelmisbrukere, i 2001 ble det utvidet til straffedømte i Oslo fengsel. Som følge av den innsikten jeg fikk igjennom de som mottok akupunktur, satt jeg i 1999 sammen noen samtaletemaer for pårørende med og uten eget rusmiddelmisbruk. I 2000 så ble det til en samtalegruppe jeg holdt tirsdager og torsdager i gamle Torggata bad. Dette var det som i dag heter ANTA-programmet.  2002 grunnla jeg  stiftelsen Retretten  hvor formålet ble HJELP TIL VIDERE HJELP hvor hoved fokuset var på å forebygge tilbakefall til destruktivt atferdsmønster og rusmiddelmisbruk. Igjennom samtalene og gruppene lærte jeg virkelig hvor sammensatt et menneske er og de ulike behovene man kunne ha til ulike tider i en gjenreisning.

Den empiriske vei (veien som bygger på erfaringer)

Juli 2018 var min tid i Retretten over og andre tok over stafettpinnen og skal videreutvikle og styrke det jeg har startet på der. August 2018 går jeg inn i en svært viktig samtale med IOGT  for meg og mine ønsker for mitt liv. Dette er en organisasjon som har forebygging av alkohol- og rusmiddelmisbruk fremst i alt sitt arbeid for hele samfunnet som hver og en av oss er en del av. Med bakgrunn i det jeg alt har skrevet så forstår dere hvorfor IOGT sin visjon blir et slagord for meg: Alle skal få leve frie og meningsfylte liv uten at rusmidler står i veien for dette.

Vi kan ikke gjøre alt alene, men alle kan gjøre noe

 Føler meg sinnssykt privilegert som får muligheten til å være en del av det enormt viktige arbeidet andre startet på i midten av 1800-tallet i USA og i Norge fra 1877 og som i dag går på tvers av etnisitet, religion og politisk tilhørighet. Jeg har en ubeskrivelig respekt og føler meg ydmyk med tanke på det arbeidet alle menneskene opp igjennom historien har bidratt med for å holde organisasjonen levende i drøye 150 år. Mine tanker går spesielt til hver og en som har benyttet sin fritid og deltatt frivillig, til alle de lønnende medarbeidere som har stått skulder til skulder med de frivillige for å kunne jobbe med den livsviktige visjonen IOGT har. Jeg kan ikke med ord forklare hva jeg føler her jeg sitter.

Mitt arbeid med å hjelpe mennesker som er fanget i sitt liv på grunn av eget eller andres rusmiddelmisbruk har kun vart i et knapt kvart århundre, men jeg har opplevd at noe av det jeg har bidratt med har påvirket positivt og gjort en forskjell for en del. Igjennom både formell kompetanse og egenerfaringer – på godt og vondt – føler at jeg mitt arbeid har blitt styrket og har fått verdens beste hjelpemiddel igjennom IOGT’s ulike tiltak. Igjennom disse kan «mine» både få hjelp på ulike områder for å kunne klare å leve det livet de ønsker samtidig kan de selv bidra på områder i samfunnet de opplever det er viktig å styrke uten at det er knyttet til deres egen fortid. Sist, men ikke minst så har flere i IOGT gitt uttrykk for at jeg styrker deres forebyggende arbeid igjennom mitt Likepersonsarbeid

Snakk om vinn – vinn kombo! Takk til alle dere som har gått foran så mitt arbeid kan nyte godt av all innsats dere har gjort. Jeg skal gjøre mitt for ikke å ødelegge deres gode navn og rykte, forhåpentligvis skal mitt bidrag være med på å styrke deres visjoner og formål i mist 150 år til. I morgen er det ANTA-kurs i Oslo ( hiv dere på dere som er i målgruppa) og jeg GLEDER MEG!