Hemmeligheten

Alltid når jeg holder et ANTA-kurs får jeg henvendelser av mennesker som gjerne skulle deltatt på kurset, men av ulike grunner ikke har kommet med. Boken jeg holder på med nå, Skammen, av Bergljot Hobæk Haff passer godt inn i noen av samtalene jeg har hatt med enkelte av dem denne uka. Det samme gjør temaet som Skavland tok opp om Tysfjord på Tv2 i går.

Hvorfor har jeg det ikke godt? Hvorfor denne evindelige knagingen? Jeg har alt; familie, barn, hjem, utdanning, jobb og penger…! Hvorfor leter jeg etter svakhetene hos mine medmennesker? Hvorfor bruker jeg tiden min på å finne det som kan såre og ødelegge andre…?

Ja disse spørsmålene har en ulykkelig sjel tatt opp med meg denne uka.

Slik jeg forsto samtalen vår så handlet dette om mange dype krenkelser fra tidligere tider. Krenkelser som vekket den destruktive skammen – alt i de første barneår og hvor følelsene av dette har blitt holdt levende igjennom livet som leves på daglig basis. Levende fordi konsekvensene av egne livsvalg har synliggjort hvor “rett” krenkerene hadde…

Jeg har også hatt en annen spennende samtale om urettferdighet.

I morges hadde jeg et vakkert lys over landskapet jeg våkner opp til hver dag jeg er hjemme. Et lys som fylte meg med ydmykhet fordi det er så enormt mektig. Dette lyset våkner alle opp til uansett om de skader eller gleder sine medmennesker til det daglige. Men av erfaring så vet jeg at ikke alle får oppleve den livgivende følelsen som den indre gleden gir. Hemmeligheten ligger nemlig i hvor vårt fokus er. Den som ødelegger andre ødelegger nemlig aller mest for seg selv. Bitterhet og hat er kilden som tar gleden fra oss. For meg blir dette bilde på en rettferdighet som aldri svikter…