Uka’s refleksjon: En hjelp til å hjelpe seg selv

Mitt hovedfokus er at vi må se et mennesket som et menneske! Et menneske med egne drømmer. De fleste kjenner til hva disse drømmene er og når sine mål i kraft av egne ferdigheter og den hjelp de blir gitt av andre på veien. De kan hjelpes fordi de er i stand til sette ord på det de ønsker hjelp til. Slik er det ikke for alle jeg arbeider for. Mange vet ikke engang at de har en drøm fordi de kjemper en kamp på daglig basis med å slippe å kjenne på sin mislykkethet.  De vet ofte ikke engang at det er det de gjør når de flykter inn i et rusmiddel eller annet som kan fjerne det vonde de kjenner på.

Denne uka har vært preget av planleggingsmøter. Nå vet jeg sånn omtrent hvor jeg skal arbeide med videreformidling av kunnskap og egenerfaringer for målgruppa i mitt prosjekt. Det meste er spikret for de kommende vårmånene og hva som er planen for de neste 3 år.  Mange spennende møter med andre ord. Mine argumenter for mitt videre arbeid har blitt godt mottatt og lyttet til av mine overordnede. Samtidig så har noen av de siste dagers telefoner, SMS og epost med tilbakemeldinger fra tidligere kursdeltagere og en kollega hjulpet med å underbygge det jeg har sagt.  

Telefon fra min kollega: Hei Rita dette må jeg bare dele med deg! Nå skal et av fengslene jeg har gruppe i arbeide for at den straffedømte skal ha bolig og arbeid på plass før de slippes ut…Er ikke dette  bra?

Ja, tenkte jeg i mitt stille sinn: dette er superbra. Spesielt fordi akkurat dette fengslet har i tillegg til fysisk aktivitet og utdanning, en gruppe som arbeider strukturert med at den innsatte skal få en bedre oversikt over egen situasjon. De får blant annet hjelp til å forstå hvorfor de reager som de gjør i visse situasjoner og derigjennom ha større mulighet til å forebygge tilbakefall til rusmiddelmisbruk og fengsel.

Utdrag fra en melding på messenger fra en gjenganger (med tillatelse gjengir jeg dette utsnittet): Hei Rita! Jeg var i ett møte med Kriminalomsorgen i går grunnet en dom jeg skal sone.  Ønsker å søke om paragraf 12 soning. Jeg ble spurt om hva som hadde endret seg siden forrige gang jeg skulle sone. Sa jeg at jeg hadde deltatt på ANTA kurset. Og kunne fortelle en god del av det jeg lærte av deg. Vi pratet i to timer og hun skrev til å med søknaden for meg, selvom det ikke er hennes jobb. Hun sa hun aldri hadde hørt noen som kunne forklare så godt alt jeg hadde lært i forhold til følelser og ny forståelse av problemstillingene jeg står ved ( …)

I et møte med justiskomiteen denne uka viste jeg en sladdet versjon av hele meldingen til nestleder i justiskomiteen, Peter C. Frølich (H) og komitemedlem Frida Melvær (H), hvor jeg så fulgte opp med at vi styrke de kriminelle slik at han/hun kan nyttiggjøre seg et hvert hjelpetiltak den hjelpetrengende får.

Det er så lett å tenke: Bare de får en jobb, utdanning, bolig, meningsfull aktivitet og et trygt sosialt nettverk så.., men så enkelt er det ikke. I utgangspunktet er jo dette basisbehov alle mennesker må ha for å kunne fungere i sin hverdag. En hverdag de selv er arkitekten bak. De har valgt et yrke, en utdanning,  sted  de skal bo osv. Slik er det jo ikke for alle i brukergruppa jeg arbeider for.

Skal vi anse noe som et hjelpetiltak for en gjenganger i den offentlige omsorgssektoren, så trenger ofte den hjelpesøkende noe mer enn å få dekket de eksistensielle basisbehovene og tilfeldig valgt sysselsetting. Innenfor mitt felt, rus, psykiatri og kriminalitet så må mange først og fremst ha hjelp til å forstå seg selv. De må få hjelp til å slutte å se seg som en håpløse psykisk syk, rusmiddelmisbruker og /eller som kriminell jævel. Den enkelte må få hjelp til å forstå hvorfor det gikk galt ved deres tidligere forsøk på å bli det ansvarsfullt og lovlydige menneskene de innerst inne ønsker å være. De fleste har nemlig fått tilbud om både jobb, utdanning og bolig tidligere også, men av ulik grunn har de mislykkes likevel.

En melding til fra Glenn Kenneth på messenger: Vi har det veldig bra, sola skinner og motet er på topp. Du og ditt arbeide har vært et viktige verktøy på veien mot et normalt liv

Les Glenn Kenneths historie her: Trykk her   (Jeg arbeider nå for IOGT’s prosjekt innen deres brukerstyrte perspektiv)

Jeg tror det viktigste jeg kan bidra med er å vise dem sammenhengen mellom årsak og virkning og være ærlig med det som skjer i et endringsarbeid. Det er ikke noen dynamikk i det å slutte med et misbruk og samtidig kjenne på tilfredshet og lykke. Ting Tar Tid

En av ukas flere SMS: Hei Rita! Long time no see! Husker du at du sa til meg at en dag vil du kjenne på lykke ved å være nykter og på plass i livet? Poden vant skirenn i går og vi gikk på Pizz’n og feira. Tusen takk Rita! 

(De som har sendt meg sine tilbakemeldinger denne uka er ikke mennesker jeg har mye kontakt med til vanlig. De har tatt med seg kunnskapen jeg og andre har gitt dem inn i sin dag og sitt liv og forvalter den til det beste for seg og sine).

2 kommentarer til «Uka’s refleksjon: En hjelp til å hjelpe seg selv»

  1. Tenkte akkurat på dette idag at hjelp til å vite hva en skal be om og se etter er så utrolig viktig. Tenkte på ANTA-kurset og annen likemannsopplæring. Så leser jeg bloggen og kan bare bekrefte hvor viktig dette er.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: