Rommet er fylt opp av forhåpninger etter år med smerte. I 5 dager har jeg fått være sammen med disse på bildet – pluss noen flere. Denne uka har jeg hørt mye mange i vårt land aldri ville trodd var mulig i rike Norge – eller klart å fordøye for den sak skyld. Beretningene er dessverre ikke enestående, men hver og en er unik fordi hvert enkelt menneske tar det forskjellig.
Kl. 03.15 natt til lørdag våkner jeg opp og ligger å dupper av litt frem til jeg står opp kl. 05.30. Sånn blir det ofte når jeg sovner i 21-tiden. Da jeg la meg kjente jeg på en stor glede over den muligheten jeg har fått til å gi videre noe som ble livreddende for meg.
Da jeg sto opp i dag så jeg for meg hver og en fra uka’s kurs, og tenkte igjennom hva de hadde delt om seg selv. Delingene deres viste hvor sterkt livet er – hvor mye vi kan tåle og likevel stå oppreist.
Så gikk tankene mine til dem som sto utenfor Strax-huset som drives av Bergen kommune. Flere av dem som var på kurset hadde selv stått utenfor der, noen hadde til å med bodd i tunnelen som er rett ved siden av. Det jeg så da jeg gikk forbi ga meg både flashback fra egen tid på kjøret i tenårene og vekket en dyp, dyp sorg. Der sto de: unge og eldre, kvinner og menn, etnisk norske og noen med innvandrerbakgrunn. De sto til spott og spe langs enn hovedvei inn til Bergen sentrum hvor busser og privatbiler, syklister og gående for forbi. Alle oss passerende fikk se den usminkede virkeligheten et sykt menneske lever i. En eksistens du kun makter å være i når du er hinsides i rus eller ekstremt abstinessyk.
Det jeg så var bare toppen av isfjellet. På kurset fikk jeg høre enda mer om hva som skjedde inne i tunnelen som ligger ved siden av Strax-huset. Der sover folk i stanken av oppkast, urin og avføring. Der blir det satt sprøyter, røyka hasj og drukket alkohol. Ran og vold var dagligdagse hendeler og alle med makt og mulighet i Bergen lar dette skje. Tilvekst og opprettholdelsen av lidelsen der inne skjer via Strasx-husets tilbud og enkeltstående nødhjelpstiltak fra snille mennesker, som blir godt dokumentert fra ulike mediaplattformer.
De som var på kurset denne uka har flere innleggelser både til avrusning og døgninstitusjon, har vært eller er i LAR, mange runder med psykolog og ulike botilbud eller forsøkt å kontrollere alkohol og rusmiddelinntaket alene. 100% av dem har mislykkes flere ganger. I min verden forteller det at dette er mennesker som ønsker et annet liv enn hva rusmiddelmisbruket kan gi dem. Med mine erfaringer – baser på egne og andres stiller jeg spørsmålene: Hva er det som gjør at noen tror at et menneske vil stå langs en hovedvei og la storsamfunnet få se på når de når er på sitt mest sårbare og i sin dypeste smerte eller at syke mennesker vil ha skalldyrsfest i en tunnel hvor det stanker urin, avføring og oppkast? For meg blir dette uforståelig .
Etter å ha hatt nærkontakt med miljøet på denne måte er det mange slitsomme tanker som lett kan flytte inn og ta energien fra meg. Ikke bare tanker på hvordan vi behandler en hjelpetrengende, men også tanker på hvordan enkelte bevisst går inn for å ødelegge tiltak som kan være livgivende hjelp for dem som forsøker å komme ut av det helvete som er beskrevet over. Slik jeg opplever det så ser ikke disse menneskene rekkevidden av hva de forsøker å knuse og jevne med jorden. De ser ikke all lidelse til de nærtstående, alt fra små barn til besteforeldre, til den som lever i rusens univers . De kan kun ha seg selv og ha sitt eget ego i sentrum.
Av erfaring så går jeg ikke videre i denne tunge tankerekka, jeg flytter fokuset på alt jeg kan glede meg over. Jeg får i dag jobbe med det jeg trives med. Jeg skal kun arbeide med Sjeleomsorg. Det vil si at jeg skal videreformidle kunnskap som kan benyttes i et forebyggende perspektiv for det menneske som oppsøker meg. Gleden er derfor enorm fordi jeg arbeider i IOGT som sender meg rundt om i hele landet og at jeg får lov til å samarbeide med andre gode organisasjoner og offentlige tiltak som har forebygging som sitt formål
Nå logger jeg av noen dager for å hente nye krefter og økt energi for de kommende uker hvor jeg skal holde ANTA-kurs i IOGT-husene i Oslo, Lillestrøm, Sarpsborg og Haugesund, samt ABR -videregående skole på Karmøy, Ila fengsel og forvaringsanstalt før 1.juli 2019