Bakgrunnen for denne uka’s refleksjon er knyttet til et ungt menneske på 20 år som forlot oss i natt fordi noen har gitt han tilgang til narkotiske stoff
Denne uka har jeg vært på jobb i både kvinne- og mannsfengsel. Der møtte jeg innsatte som nok har tenkt som denne unge mannen vi kan lese om i artikkelen til Tobias Kvalvik Henriksen i Nordlys: Hadde de ikke fått det hos meg, ville de ha fått det hos andre. En kortsiktige tenkning jeg vanligvis møter hos ruspåvirkede eller dypt deprimerte. Jeg pleier å si at det er en kortslutning på vei til frontallappen og av den grunn klarer de ikke å tenke lengre enn til første stopp. Første stopp i denne forbindelsen er utsikten til rasktjente penger og lett tilgang for eget rusmiddelbruk. Den unge mannen har familie og en ordinær jobb, bruker hasj og selger hasj, men ingen kjenner til den siden som omhandler narkotika.
Utseende og posisjon
Historien er ikke så unik som man kan tro. I denne forbindelse går tankene tilbake til en jeg traff for mange år siden i et fengsel. Han var i en tilsvarende situasjon som den unge mannen i artikkelen – inntil han ble tatt. Den innsatte så nokså feilplassert ut der han satt ved langbordet i fengselsavdelingen. Han hadde hatt en ledende stilling, på fritiden trente han sønnens idrettslag og hadde hatt en sentral rolle i sameiet hvor familien bodde. Kona var svært aktiv i foreldrearbeid på skolen begge barna gikk og drev et eget lite firma med noen ansatte. Som bi inntekt hadde mannen solgt narkotika til en utvalgt krets, som han selv forklarte det for å dekke eget misbruk. Ingen i hans familie eller nære venner visste om denne siden av mannens liv.
Selvinnsikten
Da jeg traff han var han på slutten av en lengre dom for oppvaring og salg av narkotika. I Veivalget (ANTA-programmets fengselsgruppe) snakker vi om mangt og meget, også hvordan en tenkning kan opprettholde lidelse. Selv etter flere år bak murene holdt han fast på at om han ikke hadde solgt så hadde noen andre gjort det, og han trengte pengene like mye som dem. Hans eget forbruk kostet en del derfor måtte han selge.
For å opprettholde livsløgnen trøstet han seg med at ingen hadde tatt skade av det han hadde solgt eller hans eget bruk av narkotika for den sak skyld. Han understreket at han aldri hadde solgt til mindreårige, og at alle hans kunder var voksne og ressurssterke. Dessuten så hadde han heller ikke påført familien dårlig økonomi og han hadde fulgt opp sine forpliktelser som samfunnsborger og familiefar. Om vi ser rundt neste sving av hans liv så er nok virkeligheten noe annet enn hva hans tenkning gir inntrykk av.
Fakta ved bruk og salg
På vei til sønnens fotballtrening ble mannen stoppet i rutinekontroll. Det ble funnet et parti narkotika som var noe litt for mye til at det kunne gå under betegnelsen eget bruk. I en razzia hjemme ble det funnet mer narkotika og et høyt pengebeløp i kontanter. Utfra blodprøvesvaret var han også svært ruspåvirket bak rattet. Vips! Flere år bak lås og slå.
Ved salg og bruk
En lang historie kort: mannens ektefelle ble også satt i fengsel fordi påtalemyndighetene mente hun måtte ha deltatt i narkotikasalget eller iallefall visst om det. Barna ble tatt hånd om av familie, hus, jobb og nettverk forsvant.
Ved ikke salg og bruk
Hvordan ville det ha sett ut om mannen hadde tenkt litt lenger enn han gjorde. Altså ved å ikke gi noen en mulighet til rusmisbruk, bare for selv å få et øyeblikks rusopplevelse – for så til slutt å ødelegge seg selv og sitt: Da kunne han ha fulgt opp barna sine som betød mye for han, kona kunne leve det livet hun satt pris på med barna, ektefelle, foreldre og venner. Hun kunne også ha gitt noen en arbeidsplass og trygg inntekt.
Vi kjenner ikke livet hans kunder har fått. Hva de eventuelt har skapt av problemer for seg og andre pga. sitt rusmisbruk. Hvor mange barn, partnere, familiemedlemmer og andre som kan være rammet negativt av deres rusinntak. Legale eller illegale rusmidler er ikke spørsmålet, men hva et hvert middel med ruspotensiale gjør med hjernen og den atferd som følger deretter.
Til slutt
Dette ligger som sagt mange år tilbake i tid, historien er noe endret. Det vil si at det er flere historier som er satt sammen – forløp og resultat med tap av alt pga. av fengselsopphold. Noen av de jeg har vært bort i har ikke klart å endre seg, andre har snudd 180 grader og har jobbet seg tilbake til det livet de skadet med salg og bruk. Kvinnen jeg har i tankene her satt i varetekt i noen uker, fikk en betinget dom og flyttet siden til en annen kant av landet. Mannen kom etter dem etter endt dom og i dag har de et liv som hvem som helst «hvermannsen» . Mannen sa: Jeg har alltid hatt en langsiktig strategi i mitt ordinære arbeid, fulgt de planene og delmålene som er satt, men jeg gjorde ikke det for mitt eget liv…
Mine tanker går til den som mistet sitt umistelige barn i natt