ANTA-kursdeltagere kan slite med alt fra misbruk av mat til misbruk av dataspill, men de fleste har problemer fordi alkohol eller andre rusmidler tar overhånd over livet. Felles for alle er at de ikke har hatt ord eller evne til å fortelle hva de slet med i ungdommen. Mangt og meget er glemt når de kommer til kurset, men de forteller litt om hvordan de opplever sitt eget misbruk og hvorfor.
(Mann i 40-årene) Det var sinnet som ødela for meg…ingen ville ha noe med meg å gjøre. De stengte meg ute alle som en. Jeg klarte å oppføre meg ordentlig en liten stund. Noen ganger så lenge at jeg til å med trodde jeg hadde funnet venner. Så skjedde det noe og rullgardina gikk ned….
(Mann i 30-årene) Jeg blir så feit når jeg ikke bruker amfetamin for jeg trener aldri. Vil ikke at noen skal se på kroppen min. Gym på skolen var aldri et tema for meg. Gå i dusjen med en helt haug andre var helt uaktuelt…
(Kvinne i 30-årene) Gutter var ikke vanskelig å få tak i…de faller som fluer når jeg setter inn sjarmstøtet. Men sex orker jeg ikke når jeg er nykter…
(Mann i 30-årene) Ensomheten gjør at jeg ikke klarer å få orden på livet mitt. Jeg klarer meg bra når jeg er i fengsel eller på institusjon, men ikke i egen hybel eller leilighet…
(Mann i 40-årene) Det er noe som mangler når jeg ikke inntar noe. Fikser ikke familielivet uten at jeg juster litt. Nå som jeg har mistet alle kjenner jeg at jeg savner dem. Da jeg var med dem savnet jeg rusvenner og rusen, men nå som jeg har friheten til all rus når jeg vil savner jeg dem alle. Det blir liksom aldri bra nok…
(Kvinne i 40-årene) De sier at jeg ikke får mer døgnbehandling – jeg har fått så mange og at jeg bare går tilbake til det samme når jeg skrives ut…
Om dere hadde hørt det bakenforliggende for slike uttalelser så kunne dere forstått hvorfor de har handlet som de har gjort. Det er dette jeg oppmuntrer dem til å snakke med noen om. Det er ved å bli kjent meg seg selv og sine egne reaksjoner og reaksjonsmønstre, det er da de kan få til en varig endring. Som jeg alltid sier; det er en grunn for at du en gang søkte deg til du følte hjalp deg og ble der – koste hva det kostet.
Fra 2000 har jeg kjørt grupper av ANTA-programmet stort sett i Oslo, i jobben hos IOGT i Norge er jeg over hele landet. I kurset har vi fokus på årsak og virkning. Altså vi ser på ting fra fugleperspektiv og ned på mikronivå og alt dette gir økt forståelse og mening for den som selv søker seg til kurset. Det jeg har hørt aller mest igjennom årene er: Hvorfor har ingen fortalt meg dette tidligere?