Uka’s refleksjon: Vil du virkelig vite ?

Hallå-på-dei  Rita, – long time no see!  Hva jobber du egentlig med for tiden?

  • Jeg jobber for IOGT i Norge – en ruspolitisk organisasjon som arbeider med forebygging.

Er det sånn moralistisk organisasjon som skal få oss til å drikke mindre med at dere øker alkoholprisene og nekter oss å kjøpe taxfreevarer og putter hasjrøykere i fengsel?

  • For enkelte kan det nok oppleves sånn, men det er nok litt mer sammensatt enn som så

Hm…! Hva mener du?

  • Vil du virkelig vite det?

Ja det vil jeg!

Les uka’s refleksjon da…Nå skal jeg på jobb og snakke for ca 80 ungdom og unge voksne i rusbehandling. Noen av disse har sikkert opplevd noe av det mine arbeidsoppgaver har som mål: Forebygging av tilbakefall til alkohol – og rusmiddelmisbruk. Flere av disse unge har nok ikke bare opplevd følelsene deres egne tilbakefall har gitt dem, men også frykten og smerten som følger når deres omsorgspersoners har hatt et. Kanskje livet de lever nå rett og slett er en konsekvens av andres alkohol og rusmisbruk?  

Smerten til en nynykter mor

Et lite bakteppe for mitt arbeid. Jeg begynner med å dele et utdrag fra en historie som jeg fikk lov til å refere:

God morgen til alle der ute. Sitter her og lar tankene få vandre og det jeg stadig fastner i er tanker rundt mine barn og min rolle som mor. Jeg er selv barn av en rusmisbruker så jeg vet dessverre så altfor godt hva det gjør med et barnesinn. Men jeg er også mor og dessverre en rusmisbruker også (…)

Mine 2 sønner sa at dem ikke ønsket kontakt på noe vis så lenge jeg var i aktiv rus (…)

Min yngste sønn ble tatt fra meg i 2012 og da rakna alt egentlig. Jeg gikk rett inn i en  4-årig massiv sprekk(…)

Min yngste sønn bodde i fosterhjem i samme bygd. Så vi møttes på butikken på kafeen eller i gatene og det å se han men aldri kunne gå bort å bare klemme han er vel noe av det tøffeste jeg har opplevd. Alt inni meg skrek etter å bare ha han i armene mine (…)

Da jeg ble nykter igjen kom jo savnet så ufattelig klart og nært og jeg savnet å være mor. Se mine barns oppturer og nedturer (…)

Jeg ba om tilgivelse og en sjanse til å reparere. Den fikk jeg (…)

Nå har vi mye kontakt og til helgen er det første helgesamvær. Vi får ha en hel helg på ca 5 år. Fra fredag til søndag. Fy fader som jeg har venta på dette. Men da kommer alle demonene frem. Redselen for å skuffe for å gi han håp og deretter gå på trynet igjen og la han stå att alene.

Jeg føler også på usikkerhet. Hvem er denne lille mannen. Hvilken musikk liker han. Hva liker han å spise osv. Alt dette som før var en viten jeg hadde fordi jeg var hans mamma den er borte og nå må vi bli kjent på nytt. Jeg er kjemperedd. Sikkert noen som kjenner seg igjen i dette, men da vil jeg si. Ikke gi opp (…)

Les hele innlegget: Trykk her ( Tusen takk kjære Lill Chatarina Schee‎ ønsker dere lykke til i helga)

Enslig mor med karriere

Kvinnen det snakkes om her har funnet tilbake til det livet hun levde før fasadelivet med sin eks-mann. Kvinnen ringte meg opp etter ferien for det var der det smalt skikkelig og hun måtte gjøre noe med hele sin livssituasjon. Hun fikk hjelp til å bearbeide sin sorg og orientert seg på nytt. Alkoholbruken hennes stoppet henne i å følge opp barna, men dette løste seg da vinflaska ble korket. Barna, som nå er i midten av 20-årene, har det som unge mennesker flest med utdanning, jobb og venner:

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre? Min mann har reist fra oss for en yngre kvinne. Nå er jeg alene med mine barn mens han lever det søte liv med på restauranter, nattklubber og langweekends i en av Europas storbyer. Det livet vi levde før skilsmissen (…)

Nå blir det jobb og pappvin om kveldene som drikkes av kaffekopper (…)

Ungene får mat, klær og en seng, mer makter jeg ikke. Stiller opp på noen av aktivitetene deres, men det er jo noe hver uke (…)

Som toppleder strekker rett og slett ikke tiden til. Det eneste jeg ser frem til nå er sommerferie for da reiser vi ned til storfamilien og koser oss i mange uker. Der har vi god mat med noe godt i glassene, barna leker med fettere og kusiner og de passer seg selv (…)    

Smerten for barn, far og mor

Mannen som her deler sin historie er ikke lengre blant oss. Han fikk noen rusfrie år før han døde  – som rusfri. Det var kreft som tok han og jeg bruker historien han delte med meg i et fengsel fremdeles når det passer:

De lot oss få være foreldre i 13 år. Alle barna våre er ødelagt og moren er død (…)

Alle gutta mine sitter i fengsel og det er min skyld. Dattra mi er for øyeblikket i psykiatrien. Ja og som du ser sitter jeg her og her skal jeg bli leeeeenge (…)

Både jeg og kona har jo gått igjennom det samme unga våre gjør nå. Helt for jævlig! Kona blei til å med solgt av faren sin for ei dose Heroin (…) Mora mi drakk seg ihjel – jeg veit ikke hvem faren min er. Horekunde kanskje?

Bruk historien min Rita om du trenger den til noe. Du kan nå inn der hvor ingen andre orker å gå (…)

Refleksjon: Det kan av og til oppleves som at mange bruker ord i hytt og pine uten helt å ha noe innhold i dem.  Det er jo ikke helt rett. Vi alle har bilder i hode som gir ordene vi bruker mening. Denne meningen er igjen knyttet til vår egen innsikt og forståelse.  Min forståelse knyttet til ordet alkohol- og rusforebygging er altså knyttet til et HÅP om at jobben vi gjør i IOGT – på ulik måte – skal forebygge den smerten som ligger/lå i livene til dem du leser over.

Bevisstgjøringen gjennom våre kampanjer Hvit jul og Fyll ferien har som mål å  gjøre noe med de voksnes holdninger til alkoholinntak på  barn og unges arenaer.  Foreldreprogram som Sterk & Klar og Intro bidrar til at tenårsforeldre med og uten minoritetsbakgrunn lærer blant annet noe om de rusutfordringene deres tenåringsbarn blir eksponert for. Aktivitetene i Enestående familier, Møteplassen og Kafé Klar skaper gode alkohol- og rusfrie arenaer hvor barn og unge, med og uten foreldre og jevngamle, får gode opplevelser sammen i trygge omgivelser. Sammensentrene og ANTA-programmet gir mennesker som sliter på grunn av eget eller andres alkohol og rusmiddelmisbruk, i og utenfor fengsel, støtte og kunnskap på veien mot et meningsfylt liv uten alkohol og annet rusmiddelmisbruk.

Alt dette, pluss vårt globale bistandsarbeid og nasjonalt politisk arbeid for å redusere helse- og sosiale problemer knyttet til alkohol og rusmiddelbruk, sist, men ikke minst det arbeidet vi gjør i solidaritet med mennesker som allerede har problemer, ligger i et politisk forebyggende arbeide. Altså er det forebyggende arbeid jeg er med på i sammen med mine medarbeidere – ansatte og frivillige – nok knyttet til noe langt mer enn økte priser på polvarer, fjerning av taxfreeordningen eller å hindre at flere rusmidler skal selges fritt.

Les mer om IOGT: Trykk her

3 kommentarer til «Uka’s refleksjon: Vil du virkelig vite ?»

  1. Hei. Takk for den jobben du gjør ved å forebygge og sette fokus på det som er vanskelig og tungt. Alt for mange der ute kjemper store og nesten umulige kamper kan det kanskje føles som. Men i det at du skriver om reelle problenatikker og viser at endring faktisk er mulig vell det kan være den livbøyen noen trenger for å orke fortsette kampen. Vi skal kose oss i helgen . Min lille familie . min sønn, samboer og jeg.
    Lill chatarina

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: