Uka’s refleksjon: Vi er ingen øde øy

La meg slippe å se og kjenne smerten til de omsorgsløse, har jeg lyst å skrike ut

Jeg vil ikke se mer av disse ansiktsløse hjelpere med hørselsvern gjemt bak sine forsvarsmurer av lovenes paragrafer og hundrevis av retningslinjer og rundskriv

De profesjonelle håndlangerne har kunnskap som gir en dypere innsikt enn de fleste har, men av politiske spill og til tider egen feighet hemmes de  

Ledsagernes egen frykt for å ikke ha noen verdi svekker også sjansene for den hjelpesøkende selvstendighet

Av alle ting så kan det oppleves som at beslutningstagerne og tjenestefolk tror at all utenforskap og fremmedgjøring de påfører ikke skader, men sannheten er at de tar fremtiden fra et barn.

Vi må ikke glemme at den mor eller det barn som blir gående alene med sin smerte kan raskt bli en annens tårer

Kjærligheten den nærhetshungrende trenger så sårt kan omdannes til et hav av hatets ild – en ild som legger det meste dødt i det lengtende menneske

Et menneske som mangler liv i livet kan også ramme din og min fremtid

Alt dette og mer til er hva jeg har lært aller mest om når jeg er i samtale med et hjelpetrengende lidende menneske

1 thought on “Uka’s refleksjon: Vi er ingen øde øy”

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *