Ensomhet

Innsendt oppgave 15.09.2019 fra en i en av landes Support-grupper

Ensomhet – å være alene:Det er stor forskjell på det å være ensom og det å være alene!

Min ensomhet i dag, handler mest om følelsen min av å stå alene i min tilfriskning, blant andre mennesker som er i en lignende situasjon og der disse menneskene ikke har tatt valget om å leve sine liv, uten bruk av noen rusmidler.

Jeg opplever ikke at min ensomhet er håpløs. Jeg har forstått betydningen av å kunne regulere mine følelser, ved å snakke om det som plager meg, sammen med likepersoner, eller profesjonelle hjelpere.

Jeg er heldig som har mange å velge mellom når jeg trenger en prat og ofte velger jeg å snakke med flere av mine hjelpere om det som er aktuelt og som plager meg.

Jeg føler at det er til nytte å snakke med flere hjelpere fordi jeg da belyser alvoret i dette å føle seg ensom i tilfriskning, i nærmiljø og i hverdagslivet generelt.

Mesteparten av mitt liv har jeg selv valgt å stå alene med alle utfordringer og problemer. Jeg har hatt store vansker med å finne og å få tillit til andre mennesker. Det har som en selvfølge av dette, ikke vært lett å hjelpe meg, selv om jeg har prøvd å bryte mitt mønster. Det å ruse seg.

Jeg har hatt vansker med å sette ord på følelser. Vansker med å bli tatt på alvor. Vansker med bli godtatt og vansker med å bli trodd på. Som følge av dette har det også blitt vanskelig å akseptere at mitt liv har blitt slik som mitt liv har blitt.

Jeg har i dag kommet langt på veg med å akseptere mitt liv. Mitt liv er et eventyr slik som det har blitt. Jeg kan ikke forandre det. Å akseptere meg selv og min historie, vil jeg jobbe mer med. Det kan også jeg bruke til å hjelpe andre med, det motvirker også ensomhet.Dette å akseptere.

Jeg er både bevisst og så ærlig jeg kan, når jeg deler om min historie. Jeg ser ingen grunn til å skjule, eller dekke over noen sannhet i min historie. Alikevel ser jeg betydningen av å selv kunne velge hva jeg ønsker å dele fra min historie. Det som opptar meg i samtaler, med likepersoner eller profesjonelle hjelpere er det som betyr mest. Det er jeg som velger hva jeg vil dele, fra min oppvekst og min historie fra ruspåvirkning og andre menneskers syn om dette.

– Kjenner jeg meg ensom eller alene?

Ja og Nei! Min ensomhetsfølelse har jeg fra tidlig i min oppvekst. I dag våger jeg å søke til andre mennesker og miljøer for å få til et bedre liv, å være deltaker i trygge miljøer hvor rus ikke blir en faktor som ødelegger dette som jeg prøver å oppnå.

– Hva er grunnen til at jeg føler det slik?

Skam er den største faktor for mine ensomhetsfølelser. Rus er den største faktor som er grunn til at jeg ikke har kommet i kontakt med gode og trygge miljøer i mitt liv. Min ærlighet om mitt rusproblem har ikke vært til hjelp for meg. Jeg har måttet innse at rus ikke har hatt en god virkning for meg. Jeg har ruset meg på mine ensomhetsfølelser.

– Hva gjør ensomheten med deg?

Når jeg føler meg ensom, tenker jeg negativt om meg selv og andre. Mine ensomhetsfølelser får meg også til å tenke på å ruse følelsene bort. Jeg er klar over at det å snakke med noen om det hjelper. Jeg sier nei takk, til rus. Hver dag!

– Hva gjør jeg den tiden jeg er alene?

Sjeldent er jeg helt alene. Trenger jeg alenetid, hviler jeg, eller jobber med noe som har med min tilfriskning å gjøre. Noen flukter har jeg, jeg prøver å begrense dem. Slik at mine flukter ikke skal gå utover noen andre.

– Har jeg noen tanker om hvordan jeg kan bryte ensomheten?

Ja. Jeg har vært og er, aktiv for å bygge gode og trygge nettverk med mennesker som sier nei takk til bruk av rusmidler og med mennesker som tør å vise og å si hva dem står for.

– Setter jeg av nok tid til å være alene?

Nei.Jeg vil sette av tid til å være alene når jeg er klar for det. Jeg liker det å ha det travelt i min tilfriskning og trenger alle de menneskene jeg har rundt meg.