Helsebringende hjelp…

Sitter nå og forbereder meg til undervisningen for siste samling av NKI og Medlearn Norge om Avhengighet og misbruk.


Det er mange tanker som farer igjennom hode mitt nå. I går fikk jeg en et spørsmål (om man velger å se det sånn 😉 ): At du gidder…


«Spørsmålet» kom i forbindelse med noe jeg selv sa om at til tider kan arbeidet mitt gjøre det vanskelig for meg selv privat. Jeg slurver ikke med et menneskes liv. Dvs. at jeg er bevisst på hvorfor jeg gjør det jeg gjør, og jeg forøker hele tiden å tilegne meg mer kunnskap om mitt arbeidsområde. Jo mer kunnskap jeg får jo tyngre synes jeg til tider det kan være, fordi jeg har ingen å snakke med om alt dette jeg får innsikt i.

Kjenner at jeg rett og slett blir sliten av å være meg fordi jeg har ikke så mye annet som engasjerer så mye som nettopp arbeidet mitt; hjelpe den som sitter fast i et destruktivt og sykdomsfremmende liv.

I går kveld kjente jeg virkelig på om det jeg har holdt på med var verd det. Det blir fort ensomt å leve slik jeg gjør. Jeg får i svært korte perioder oppleve at jeg er «innafor» og føle meg inkludert. Så snart jeg ikke støtter livsløgner eller heier på noe jeg vet ikke er en helsebringende hjelp, støtes jeg ut. Som tidligere mobboffer kan slikt virkelig sette seg fast i meg og dra meg inn i et mørke jeg ikke vet om jeg vil komme meg ut av igjen.

Mørk til sinns og svært påvirket av jetlag fikk jeg en melding: Du gjør en så stor forskjell Rita! I dag skal jeg ut å spise middag sammen med den største kjærlighet i mitt liv. Vi var kjærester i 10 år, men rusen tok oss fra hverandre…Vi er begge rusfrie nå. ( Hun i mange år, jeg i 4 mnd. )

Dette ble min helsebringende hjelp i går – for noen lite, men for meg mye! Slike tilbakemeldinger gir et perspektiv og minner meg på hvorfor jeg sa JA til det arbeidet jeg har valgt. Jeg håper virkelig at mitt bidrag via NKI/Medlearn kan være med på å gjøre en forskjell for dem som har studert der i 1 år nå. Alle som sitter igjen i klassen er alle Erfaringskonsulenter, Miljøarbeidere eller Vernepleiere med egen erfaringskompetanse i tillegg.

5 kommentarer til «Helsebringende hjelp…»

  1. Det er så lite som skal til ❤️ Jeg er dessverre helt alene nå men har bestemt meg for at vonde ting i fortiden ikke skal knekke meg. Jeg vil ikke at de skal få den gleden ❤️ Står alene på bar bakke er tøft og beinhardt nå. Men nå skal jeg ❤️
    God kveld klem
    En stribukk

    • Håper du finner noen du kan ha tillit til. Jobben må du jo gjøre selv, men det er viktig at du har noen å snakke med underveis. Lykke til kjære Marianne

  2. Jeg forstår deg i ditt » dilemma» og vi skjermer vel oss selv på en måte ved å ikke snakke om det, for du som jeg har noen vi kan snakke med…
    Du gjør virkelig en forskjell for mange, meg selv inkludert, om de er tidlig i tilfriskning, sent eller de som enda ikke har tatt avgjørelsen.
    Jeg tenker også at om man begynner å tvile i jobben sin er det virkelig på plass at man går i seg selv og finner verdien i arbeidet eller om det er verdt det…
    Jeg håper du ser verdien av det du bidrar med overfor andre, og deg selv også tør jeg påstå. Du er verdifull! Kanskje nettopp nå savner du dine kjære, at du måtte dra, men husk: snart er du tilbake og i mellomtiden skal du gjøre en forskjell og gi noen håp. 🌹❤️🌟🙏

  3. Kjære Heidi – dette var et hjertesukk med en lykkelig utgang. Som alltid når jeg har litt mørke stunder. Når jeg først skriver så er det ikke vanskelig lenger, men jeg synes det er viktig å dele om det som ikke er fasadefint. Jeg tror at uansett om du elsker eller hater jobben din, så er det dager du tviler på om du er på rett plass.

    Psykologspesialist Per Isdal har et foredrag som heter Medfølelsens pris. Der forteller han hvilken pris du må til tider betale for å ha medfølelse med andre. Han er superdyktig og elsker jobben sin, men kom inn i en fase hvor han måtte gå noen runder med seg selv. Han har etablert Alternativ til vold (ATV) og drevet det i 30 år. Takk Gud for at han falt ned på at han var på rett plass. Men som du skriver så er det viktig å stoppe opp litt. Jeg føler meg enormt takknemlig for at jeg får arbeide meg det jeg gjør. Elsker å lære mer for å gi det videre til andre.

    Vi sees snart Heidi , da skal vi snakke mer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: