Snart er 2019 – og et 10-år – tilbakelagt. Det har vært noen år som har vært fylt av nedturer og oppturer. Noe som i grunnen ikke er spesielt for hverken for ett 10-året eller 2019. Slike opplevelser er vanlig for alle år, måneder, uker ja til å med dager og timer.
Dette året, 2019, har likevel vært veldig spesielt for meg: Det vært en del nye arbeidsoppgaver, mange reiser i vårt langstrakte land som har gitt meg møter med enormt mange nye mennesker og størst av alt har jeg fått være med på å plante noen frø jeg har allerede har fått se spire og gro.
Dessverre har noen forlatt oss dette året også og jeg mistet min lillesøster i dette 10-året. Vi har ingen å miste på grunn av alkohol, narkotika eller medikamentmisbruk, men det smertet mest når dødsbudskapet gjeldt de unge. Mine tanker går til dere som står igjen med bunnløs sorg. Vit at ikke ett eneste dødsfall blir stående som forgjeves – det blir en drivkraft i alt det forebyggende arbeide jeg får være med på.
Mine tanker går også til alle som har deltatt i kurs og grupper til ANTA-programmet. Hos noen har det kommet barn til i år og det varmer å tenke på at disse barna får gode og rusfrie hjem de skal vokse opp. Yngre og eldre misbrukere og deres pårørende har fått tent nytt HÅP for livet ved blant annet deltagelse i ANTA-programmet, slikt gir også mye å høre om. Tilbakemeldinger om gjennomførte utdanningsløp og oppstart i arbeid har tikket inn fra dette års – og tidligere, ANTA-kursdeltagere, slikt bidrar til økt pågang når energinivået er lavt. Straffedømte som deltar på Veivalget, på vei ut av lange eller korte fengselsopphold har fått økt tillit og større bevegelsesrom på korte og lengre permisjoner, er en utvikling det er enormt spennende å følge. Bli oppringt eller få meldinger på messenger fra de som følger Support-grupper rundt om i landet, får hjerte til å juble. Møte med unge og eldre i institusjon har vært nytt og veldig lærerikt. De innlagte har gitt økt innsikt i de utfordringer og hindringer mange pasienter møter på i hjelpeapparatet i dag. Sist, men ikke minst har det vært en berikelse å få undervise ansatte og frivillige i helse- og omsorgsektoren innen rus og psykiatri dette året.
Det gjør seg ikke selv noe og det er kolossalt mange å takke for alt det fine jeg har opplevd i 2019. Først av alt må jeg få takke min høyt elskede mann som støtter meg uansett hvor mye jeg jobber, hvor sliten eller nedfor jeg er. Dernest går det en stor takk til mine nære og kjære blant familie og venner som har gitt meg både trøst, styrke og glede igjennom hele 2019. Dere er uvurderlige! Jeg vil også få takke alle mine kollegaer og samtlige som har oppmuntret og lagt til rette for kurs og annet jeg har fått deltatt med i 2019. Sammen bidrar vi alle med å skape HÅP til mange som har mistet det.
Med dette sier jeg si farvel til 2019 og et 10-år som har vært enormt utviklende, med all gammel og ny bagasje vil jeg ønske velkommen til det ukjente, med et stort HÅP om alt godt for oss alle i 2020
Jeg ønsker deg alt mulig godt i året som kommer og håper det blir et fint år for både deg og din familie!
Så lenge det er håp er det liv… en klisje, men like fullt en sannhet. Takk for at du sprer håpet og gir lys i mørket for de som selv ikke ser mulighetene – som ved din åpenhet klarer å gripe fatt i håpet og dermed følge lysstrimlen…
Ønsker deg alt godt i 2020. Kos deg videre i “The promissing land”, og inntil vi ses igjen, noe jeg gleder meg til – til å jobbe videre mot felles mål, ta deg tid til deg selv. Plei deg selv og dine kjære!