Samlet kunnskap gjør oss sterke

Jeg klager ikke over min livssituasjon for jeg har det så fint et menneske kan ha det i disse tider. Det som skjer i verden påvirker samtlige på en eller annen måte. Ingen er spart, derfor velger jeg å se på hva jeg kan bidra med i disse dugnadstider sammen med blant annet mine kollegaer.

Vi i IOGT i Norge; medlemmer, frivillige og ansatte gjør hva vi kan for brukere av våre tjenester og samfunnet i sin helhet. Nå jobbes det med alt fra høringsinnspillet til Rusreformen til enkeltmenneske som på ulik måte har det tøffere enn vanlig. I denne situasjonen ser jeg også at mine erfaringer og kunnskap kommer mange innen mitt arbeidsområde til gode.

ANTA-kurset ( tidl.navn: tirsdag og torsdags-gruppa) har holdt på i 20 år og derfor er det mange jeg ikke har direkte kontakt med lenger. Noen er døde, andre kan være ute i misbruket, men for en god del går bra med. Noe som varmer mitt hjerte. Veldig mange av dem følger jeg her på Facebook. Moro når jeg ser at de fullfører utdanning, kjøper sin første bolig, finner seg partnere og får barn. Mange av disse latt meg få følge deres barnas utvikling – fra fødsel , første skoledag til dem flyr ut av redet. For tidligere ANTA-kursdeltagere er dette langt fra noen selvfølge – utgangspunktet deres tilsa nemlig et helt annet resultat.

Fra 2000 og frem til 13. mars 2020 har jeg vært tilgjengelig for blant annet  tidligere ANTA-kursdeltagere og de sist ankommende fra kl.08.00-22.00, syv dager i uka. På sentret jeg drev, Ankerklinikken, siden under navnet stiftelsen Retretten, var det mulig å komme til samtaler og akupunktur til avtalte tider. I mitt arbeid i IOGT i Norge fra 2018 har jeg kunne dele mine erfaringer med frivillige og ansatte som har videreført mye av dette flere steder i landet. Vårt arbeid i og utenfor institusjon og fengsel har hjulpet mange et godt stykke på vei til et liv som har noe annet å tilby enn hva rusmiddelmisbruk gjør. De har fått en ny start som de fleste har utnyttet på en fantastisk måte.

Men, «når man har gått mange år inn i skogen trenger man også tid på å komme seg ut av den». Det er ikke sånn at når rusmidler er satt bort, eller at alkohol og rusmisbruker blir edru og nyktre,  så smiler livet til en. Det er når rusmidlene er satt bort og tidligere misbrukere begynner på sin gjenreisning, jobben starter. Der rusmidlene tidligere beskyttet oss for tunge tanker og vonde følelser skal vi nå klare og handtere med et klart hode, og våre nære skal bli kjent med en helt ny versjon av oss. En hver endring har frykten med seg. Det er noe ukjent og vi har ingen erfaring med hva utfallet kan bli. Og det er i disse situasjonene det er viktig å snakke med en likemann. En mulighet jeg selv har – og noe jeg har gitt videre i snart 24 år til dem som har kommet etter meg.  

Mitt likemannsarbeid har jeg kunnet utføre på mange ulike arenaer. Først og fremst i 12-trinnsgrupper, dernest igjennom alle mine mellommenneskelige møter i arbeidslivet og privat. Nå foregår det mest i mitt daglige arbeid i IOGT i Norge sammen med veldig mange som har det forebyggende arbeid fremst i hode. Noen av oss arbeider med primærforebygging – altså jobber først og fremst for at barn og unge skal utsette eller unngå å teste ut rusmidler. Så er det noen av oss som jobber med sekundær- og tertiærforbygging – dvs. at vi jobber for å bremse utvikling av sykdom og sosial nød hos dem som har utviklet en avhengighet til ulike midler man kan ruse seg på, i tillegg til at vi bistår den enkelte å forebygge tilbakefall rus rusmisbruk eller annet destruktivt levesett.

Mennesker trenger mennesker – og vi må gjøre det beste ut av de ressursene vi nå har tilgjengelig. Slik jeg ser det så er teknologien en god støttespiller i disse tider, men en skikkelig god klem som stimulerer velværehormonet Oksitosin kan den ikke hjelpe oss med. Den stimulerer mest stresshormonet Kortisol (som er mat for angsten) og angst er ofte en driver inn i gamle tillærte overlevelsesstrategier.

Samtlige i IOGT arbeider så godt vi kan på de nevnte 3 forebyggingsområder også i disse koronatidet. Mitt bidrag er individuell oppfølging på mail og Messengner, samt FaceTime-samtaler fra kl.22.00 – 03.00, syv dager i uka. Denne helgen går med på å forberede et foredrag på nettet torsdag 2.april for alle som er med i ANTA-programmets Support-grupper. Altså det ukentlige oppfølgingsprogrammet som tilbys for dem som har gått et ANTA-kurs. I tillegg har vi åpent opp for at alle som har vært i ANTA-programmet igjennom de siste 20 år kan delta.

Temaet jeg skal snakke om er ENSOMHET og fare for TILBAKEFALL

Send meg en melding på Messenger om du vil være med på foredraget 2. april. Du vil få videre info. når vi får kontakt.

Ønsker dere alle en god helg 🌹

Leave a Reply

%d bloggers like this: