En stille stund

Bibel og Natur

Ludvig Holberg (1684- 1754) sa: «Gud har gitt oss 2 «bøker» – Bibelen og Naturen – ved å studere disse vil vi forstå livsprinsippene».

Nå fortiden overstrømmes vi av med influenser. Noen av dem selvutnevnte livsstilsmestere. I tillegg har vi fått økt tilgang til de klarsynte med og uten glasskule som kan fortelle hva som skaper uro for oss. Alle vil de være med på å gi oss et godt, innholdsrikt og langt liv. De som kanskje blir mest lest og sett er nok de som forteller oss hvilken sminke, klær, interesser, mat og treningsprogram som skal gjøre oss lykkeligere. Og nest blir det vel dem som kan finne ut hvem av gamle kjente eller ukjente fra tidligere liv som forstyrre harmonien i heimen og som bør jages ut. Sikkert bra for noen, men etter min mening kan ingen konkurrere ut Holbergs to nevnte «bøker» med tanke på å forstå livet og et klokt levesett.

I 20 år forsøkte jeg å få kontroll på alkohol og annet jeg brukte på en destruktiv måte uten å lykkes. Årene hadde vært en runddans mellom alkoholmisbruk, spiseforstyrrelser, selvskading og en svært destruktiv livsstil på alle plan. Forsøkene på å komme ut av den nedadgående spiralen hadde omhandlet alt fra karismatisk religiøse sekter til chakra balansering, gjøre opp gamle synder fra tidligere liv til mat og urter som datidens guruer fortalte hadde en helbredende virkning. Ingen ting hjalp.  Det ble ikke stopp på hverken drikking eller noe annet jeg ønsket meg bort fra. Noe roet seg en stund, men kom alltid tilbake med økt kraft hver gang.

I tillegg til hjelpere fra den alternative verden hadde jeg vært i kontakt med leger, psykologer, barnevernspedagoger, sosionomer og politi med ujevne mellomrom i over 30 år. Så da alt krasjet i 1996 var ingenting igjen hverken av menneskelig eller materiell art. Det var ikke mer å miste annet enn det fysiske livet. Og det var på dette stadiet da livet var på de mørkeste at jeg skulle få egenerfaring med utsagnet; Når en dør lukkes åpnes en ny

Smerte og lykke

Av litt ulike grunner så har jeg kommet tilbake til min begynnelse. Når jeg sier begynnelse så vil det si at jeg er litt tilbake der alt startet for meg etter at jeg snudde levesettet 180 grader. Som nå snart har blitt til kvart århundre år. Selv om jeg ikke hadde noen formell utdannelse hadde jeg oppigjennom årene hatt veldig godt betalte jobber, men da det smalt levde jeg på en uføretrygd og et minimums eksistensgrunnlag. Det var mørkt, men noen måneder før snuoperasjonen fikk jeg billighetserstatning på 75.000 som jeg valgte å låse til utdanning. Fasinasjonen til akupunktur som jeg hadde hatt i noen ti-år ble også min studieretning. Og det skulle vise seg at dette ikke bare ble en studieretning som bidro til at jeg skulle hjelpe andre, men den ble også den viktigste hjelpen for mitt liv.

Rusfri og skjelven med et liv som lå i ruiner meldte jeg meg på et grunnkurs i østerlig medisin. Allerede første timen ramlet mange brikker på plass. Fokuset innen østerlig medisin er helhet; kropp, sinn og sjel (hele mennesket og dets miljø). Slik jeg husker det så brukte ikke foreleseren fremmede ord og utrykk fra østen som skapte distanse, men fortalte med en ydmyket om at mennesket også er en del av naturen og derfor er underlagt naturens livslover: Spiring, vekst, blomstring, modning, høst og hvile (død).  Om denne finstemte rytme forstyrres og kommer i ubalanse stoppes utviklingen – noe som er naturstridig og det vil oppstå problemer. Overført til mennesket vil det si at om vår fremdrift stoppes vil det skape ubehag og smerte. Det man kjenner er kroppens og sinnets varsling til oss. Den vil fortelle oss om sin tilstand.  Med andre ord kan vi via de ulike symptomer; smerte eller lykke, forstå om vi er på avveie eller på rett plass i våre liv, for å si det veldig enkelt. Derfor har også symptomer vært mitt viktigste arbeidsverktøy i alle mine 22 år som samtalepartner.

Sovende kunnskap vekkes

Av samme årsak som mange andre er jeg inne i en stille periode i livet. Pausen har gitt rom for refleksjon og en ny «vareopptelling» for å finne ut hvor min vei skal gå videre. Hva må reduseres og hva må det fylles på av mer. I min spede begynnelse innen akupunktur og naturmedisinske utdanningen lærte jeg at menneske må være ansvarlig for sin egen helse og derfor være bevisste sine valg. Kjente man på den indre stemning at valget man tar er feil, så var det gjerne det. I slike tilfeller måtte man si nei. Valgte man likevel å si ja måtte man gå hele veien tilbake der valget ble tatt og begynne på nytt. Uansett hvor mange år vi hadde gått på blindveien. Var man ute av stand til å ta et slikt ansvar av ulik grunn, så måtte man søke kunnskap om hvorfor, hva man måtte gjøre og hvor man finne hjelpen.

En av lærerne mine ga oss et tydelig bilde slik at vi skulle forstå hva han mente med å ta ansvar: Hvor mange er gift, rekk opp hånda?  Hvor mange er skilt og hva sa magefølelsen da du gikk opp kirkegulvet? Slik var det for partneren din også om det var en livslang ektefelle som var målet. Husket jo at ingenting føltes rett i inngåelsene av mine forhold, men jeg tenkte og sa: Ja om han følte det samme hvorfor kunne ikke han ha stoppet seremonien da? Læreren parerte kjapt: Og hva har det med at du skal ta ansvar for deg?

I mitt tilfelle handlet det mest om å ha det kjipt eller jævlig – manglet de rette ordene som kunne hjelpe. For en dreven akupunktør var alkohol, narkotika, medikament og misbruk av annet for å få en stemningsendring, kroppens tydelige språk på at kropp og sinn led, og noe annet enn denne symptombehandling som misbruk er måtte inn. En slik møtte ikke jeg da jeg trengte det som mest, og brikkene falt virkelig på plass da læreren sa følgende: Man løser ingenting med symptombehandling, i mange tilfeller forverrer og forlenger man bare lidelsene.

Selv når vi tar ansvar for vår egen helse og er bevisste våre valg vil vi usettes for noe som vil skape ubalanser i oss, og som vi selv ikke evner å se eller forstå fult ut. Som menneske vil vi møte mennesker som påvirker oss negativt, vi vil oppleve stress, rammes av uhell og vanskeligheter.  Det kan være vanskelige forhold hjemme, blant venner, på skole eller jobb. Kanskje man må ta større ansvar enn det man har ressurser til privat eller andre steder. I vårt samfunn er det heller ikke uvanlig at man utsettes for rivalisering eller man selv er drevet av et så stort konkurranseinstinkt at hode aldri får fred.

Akupunktørene og naturmedisinere arbeider ut fra den forståelse at så sant det ikke er en medfødt sykdom eller ulykke som er kilden til kroppslig smerte så er det noe ytre som påvirker tankegang og følelser som igjen kan generere sykdom og smerte. Langvarig sorg, depresjon og angst er ofte de følelser og tilstander gir grobunn for den fysiske smerten og behov for flukt. Alt migrene, magevondt, muskelspenninger, misbruk, selvskading, spiseforstyrrelse med mer.  I veldig mange tilfeller er det de overfornevnte opplevelser og følelser som er hovedutløserne – de som skaper ubalanser og disharmoni i kropp og sinn. Forskjellen mellom en vanlig lege og naturmedisiner er at de ikke stopper ved å navnsette smerten – sette et diagnosenavn og gi en pille som skal løse ubehaget, vi leter etter årsaken.

Årsaken er ikke alltid så åpenbar som man kanskje kan tro, derfor vil den som arbeider utfra naturvitenskapelige metoder bruke tid på å søke etter kildene for ubalansen sammen med den hjelpesøkende. Jo flere år en terapeut har arbeidet innenfor det naturmedisinske feltet – altså med sammenhengen på hvordan ytre hendelser påvirker følelser som igjen påvirker det hormonelle, hvordan det hormonelle påvirker hjernen og hvordan hjernen påvirker atferd, sist, men ikke minst hvordan atferd påvirker gjentagelsene som skaper større og større ubalanser etter hver som tiden går – jo mer presis vil også den støttende hjelpen til terapeuten være.  

Tilbake til begynnelsen

Holbergs utsagn om Bibelen og Naturen har virkelig gitt og gir meg mening.  Opp igjennom årene både i mitt arbeid og utdanningen innen akupunktur og sjelesorg, har jeg lært enormt mye. Ikke minst nå i min stille stund har jeg hatt tid til å reflektere, lese meg opp, samtalt med både pater, sjelesørger, akupunktører og andre kollegaer. Bibelen har vist meg den menneskelige atferd og hvor grusomme vi kan være mot hverandre, og akupunktørens naturmedisinske teori holder kunnskapen på konsekvenser av atferd og tankegang – altså årsak og virkning – levende.

Men mye har skjedd på de rundt 5000 årene som akupunkturens teoretiske grunnlag ble utviklet. Det hele bygger på den empiriske kunnskap; en kloke så helheten og videreførte sine erfaringer til yngre læreviling som tok imot. Kunnskapen har oppigjennom årene også smittet over til leger i den vestlige verden. Dr. Anne Luise Kirkengen holdt et fantastisk foredrag på Toppmøte i 2019. I dette foredraget tar hun oss igjennom hvordan blant annet krenkede barn blir syke voksne. Det som fra tidens morgen har gått under begrepet naturmedisink har i dag betegnelsen Nevrovitenskap – en samling av alle grener innen medisin som er nødvendig for å møte bla. menneskene Dr. Kirkengen snakker om. Dette er en kunnskap som ikke er navnsatt på samme måte i det naturmedisinske, men som likevel har vært basiskunnskapen i over 5000 år.  

Helt til slutt vil jeg avslutte dette innlegget med et tydelig innspill som er av yngre dato enn Naturen, Bibelen og Holberg. Den franske filosofen Maurice Merleau-Ponty (1908- 1961): Vi mennesker er i verden som kropp. Vi kan ikke kjenne, lære, føle, erfare eller vite noe som helst uten at kroppen vår er med i det vi kjenner, føler, lærer og erfarer. Følgelig finnes ingen kroppsløse tanker eller ikke-kroppslige emosjoner eller rene psykiske erfaringer uansett hva disse måtte handle om.  All gledelig, lystfull, anerkjennende, konfliktfull, trist, redselsfull og skammelig erfaring fyller jo kroppen vår. ( fra foredraget til A.L Kirkegen)

Disse vil jeg takke for at de vekket liv i min sovende kunnskap og tilført noe nytt og livgivende

Pater Rory

Søster Valborg

Reidun S. Hansen

Ragnhild Nordahl

Lars og Mette Wiinblad

Eric Rebeyrol

Siv Rydheim

Trykk her: Anne Luise Kirkengen foredrag: