«Glem aldri henne du aldri møtte ( …). Glem aldri henne for hun alene er det du elsker i den du elsker »
Tenk deg å si noe sånt! Tenk å kunne tenke seg frem til å kunne skrive ned noe sånt! Vakrere bilde på lengsel tror jeg aldri jeg har fått.
En samtale jeg hadde i dag gikk nettopp ut på lengsel og hvor fattige man blir når man føler at man ikke har den lenger. Der man bare eksisterer uten mål og mening. Sånn man mange ganger kan oppleve det når noe kjært er blitt revet i fra èn og ikke vet hvordan man skal kunne orke å begynne på nytt igjen.
Nå er det kveld og stille i huset. Min kjære mann har lagt seg og jeg kan sitte med avskrudd tv og tenke litt grundigere over samtalen jeg hadde tidligere på dagen.
Det er en luksus for meg å ha slike dype samtaler – samtaler som krever refleksjon flere timer etter at vi har snakket sammen. Utgangspunktet for alt i dag handlet mest om hvordan hverdagene og dens krav som stjeler stillheten og roen fra de av oss som ønsker den, men ikke finner tiden i støyen.
Jo eldre man blir, jo færre blir alternativene til mangt og meget. Smidigheten både mentalt og fysisk blir svekket, arbeidsmuligheter og oppsøking av arenaer som kan gi nye impulser og muligheter minskes. Motivasjonen og energien til å være mennesker som kan gi åndelig påfyll blir det første man velger bort når kreftene skal disponeres. Jeg må i alle fall velge mine forpliktelser først og deretter det pliktfrie, gledelige sosiale.
Når livet kun blir fylt med slit kreves det en opprydning. Lengselen blir da det viktigste redskapet for å finne tilbake til det som er mistet. I USA sier vi at vi downsizer – med andre ord så kvitter vi oss med det overflødige for å få en enklere hverdag og kunne frigi tid til å gjøre det som bringer glede. For det er virkelig viktig å kvitte seg med det som stjeler energi og livsglede.
For meg handler det om å få en balanse mellom fritid og jobb. Jeg skal ha tid til mannen i mitt liv som jeg elsker av hele hjerte. Han har en ro, tålmodighet og raushet jeg aldri har opplevd maken til i hele mitt liv og som jeg drømte om fra jeg var bitte liten. Så ville jeg fortsette med arbeidet mitt. For er det noe jeg elsker så er det følelsen av HÅPET – hos meg selv og andre. Igjennom jobben min får jeg oppleve å se HÅPET bli tent hos mange som trodde de hadde mistet det og jeg kan stå på sidelinjen og se hvordan deres drømmer blir til virkelighet.
Igjennom samtalen i dag kom vi inn på at det har vært korte og lengre perioder hvor jeg har “glemt den jeg aldri møtte” – glemt hva som virkelig betyr noe for mitt liv, og latt ubetydeligheter, – støyende elementer, få forstyrre og oppta for mye av min dyrebare tid. Blant annet har det vært lite plass til lek. Min lek foregår igjennom fotografering…
Dette ville jeg dele blant annet noen av dere som tok kontakt med meg etter et innlegg jeg skrev tidligere i uka.
God natt!
Til hjertene
Glem aldri henne
du aldri møtte, –
som kanskje møter
deg etter døden.
Glem aldri henne
som kanskje ventet
på å få møte
deg hele livet.
Glem aldri henne
som har din lengsel.
Glem aldri henne
for den du elsker.
Glem aldri henne
for hun alene
er det du elsker
i den du elsker.
Gunnar Reis Andersen