Bundet av fortiden

Energien mellom menneskene i gruppa er ubehagelig. Stemningen varsler at det brygges opp til oppbrudd. Blikkene og kroppsspråket til dem som sitter i rommet bekrefter det. For den det gjelder sitter det langt inne å pakke sammen og dra. Det er vondt å måtte forlate noe som er kjent og kjært. Spesielt om du må forlate noe du føler er en stor del av deg – knyttet til din identitet. Du har kanskje lært deg det å leve i voksenlivet der, knyttet nære bånd, fått følge noen du opplever som dine nærmeste. Det har vært år med slit, tårer og latter. Kanskje de viktigste årene av ditt liv.

Brått ble det slutt – det var klart for en ny start. Full av energi på vei mot nye mål slik at hjerte og sinn skulle finne tilbake ro, fred og glede. I taktfast bevegelse – et steg av gangen, kom den nye destinasjonen til syne og fast grunn under føttene var snart en realitet. Da gjøres det som kona til Lot; hun snur seg og ser tilbake til Sodoma for å få et glimt av livet hun elsket, men som var livsnødvendig å måtte forlate.

Alt stoppet opp – livet ble med ett som et stillestående vann. Alt som hadde betydd noe ble med ett meningsløst og tomt. Latteren og smilene nådde ikke frem. Alle gjøremål ble utført på en mekanisk måte. Samtaler som tidligere betydde noe fikk ingen oppmerksomhet. Menneskene som alltid hadde brakt lyset inn i tunge hverdager ble holdt på avstand. De som nå trakk var dem som ga raske smertelindrende løsninger. Personer som sa det rette for å få en i overfladisk god stemning ble valgt.

Forebygging er ordet som ofte svirrer i luften. For mange oppleves det som noe tungt, moraliserende – et ord med mange påbud. Personlig liker jeg ordet FORBEREDNING bedre. Og hvem andre kan vel bedre forberede enn dem som selv har forlatt og mistet.

Det å bli veiledet av noen som selv ikke kjenner veien eller smerten denne type endring fører med seg, kan ofte oppleves som krenkende. Utsagn som: Det er jo bare…., så går alt så meget bedre, i nyorienteringsperioden er ikke til mye hjelp. I verste tilfeller kan det bidra til at mennesket aldri finner et nytt fotfeste eller at man forlenger smerten til den det gjelder. Spesielt hos de som av ulike og kanskje ukjente årsaker opplever en del knall og fall før de klarer å stå støtt på egne ben. Av egenerfaring vet jeg at kombinasjonen; formell kompetanse og egenerfaring har vært det beste

Ønsker alle en god dag – finn deg en samtalepartner du kan ha tillit til. Om du heter Northug eller Olsen – som menneske trenger vi det i livets ulike faser

Offentlig

Leave a Reply

%d bloggers like this: