Det er mange som løfter frem det som ikke fungerer helt fra gata og opp til systemnivå, noe jeg er enormt glad for. Slikt kreves det både god kunnskap og dyp innsikt om på de områder de omtaler og det har ikke jeg.
Jeg er veldig glad for at jeg kan bidra litt på det område jeg har innsikt og kunnskap, for de som vil ha den. I det siste har flere som har det tøft av ulike årsaker tatt kontakt med meg. Til tider har jeg også hatt det tøft så jeg vet hvor viktig det er å ha noen å snakke med som forstår. Det aller beste selvfølgelig å snakke med noen som kanskje har opplevd det sammen eller tilnærmet det samme som deg selv. Det er mye trøst i sånt for det gjør deg mindre ensom.
I går var jeg i et møte over zoom hvor jeg lyttet til fagfolk, klinikere og forskere, med hjerte og hjerne på rett plass. Dette var mennesker som uttalte seg om konsekvenser av mangt og meget, ikke minst ensomheten mange lider av under pandemien. Vi vet at ensomhet utløser depresjon og depresjon utløser nedsatt immunforsvar og nedsatt immunforsvar utløser både fysiske og mentale plager og forstyrrelser.
Jeg har alltid arbeidet for enkeltmenneske som opplever seg ensomme og har forsøkt å støtte og hjelpe det til å finne den hjelpen de selv mener kan hjelpe. Det kan ta tid før personen finner frem til hva de egentlig trenger først for å kunne få det livet de ønsker seg. I slike perioder – da personen står i et ingenmannsland, er det SVÆRT viktig at noen lytter så lenge det er behov for det og kommer med tanker rundt det som blir uttalt slik at den hjelpesøkende kan trekke seg litt tilbake og reflektere. Refleksjon gir grunnlaget for kunnskap – kunnskap gir trygghet.
Jeg har reflektert i ett døgn nå. Det fagfolka bla. snakket om var at de håpte at dem som sitter med beslutningsmyndighet forholdt seg til virkeligheten og ikke en virkelighet som passet inn i deres tidligere avgjørelser. Det var spennende tankerekker flere av dem hadde. Nå handlet det om at vi ville få en generasjon unge som ville bli preget av det de har opplevd av isolasjon og ensomhet under pandemien – unge som er vår fremtid. Fagfolka, medisinere, barnevernsansatte og pedagoger, snakket om FHI sine studier. Nå vil de følge godt med for å se om svarene fra studiene kunne være påvirket av FHI’s egne smittervernstiltak. Det er jo ofte slik at man presenterer en sannhet som passer oss selv best og dette kan også komme fra FHI. Uansett jeg kan dra ned deres tanker om konsekvensene av isolasjon og ensomhet – giftig stress, til enkeltmennesket som har vært preget av dette i hele sitt liv.
Vi kan være ensomme og isolerte selv med mange rundt oss, i storfamilie, utdanning og arbeidsliv, om vi må bære på opplevelser av krenkende eller voldelig art. Opplevelser vi ikke våger dele med noen fordi vi har blitt bedt om å ha det som en hemmelighet, at vi er truet til å holde tett eller selve frykten for å bli utstøtt. Denne type frykt produserer lidelser som det ikke finnes noe biomedisin for, og om vi da mangler trygge samtalepartnere vil vår tilstand kun forverre seg. Det kan jeg bekrefte både fra eget levd liv og mange, mange andres. Jeg er takknemlig for all kunnskap jeg kan få og at jeg også kan gi den videre.