Kliss klass ville jeg har sagt før. Makan til ekkel måte å snakke på, ville jeg iallfall ha tenkt. Men nå forstår jeg bedre. Ting Tar Tid, er det noe som heter, og uansett hvor gammel man er så vil det gjelde, den saken er helt sikker og det er flere måter å forstå dette på.
Mange har kommet, sagt; jeg vil jobbe som deg. Med stjerner i øynene har de sett på meg og ivret etter å komme i gang.
Hvordan er det så jeg jobber, er det egentlig noen som forstår det? Ikke minst forstår de hva jeg vil med mitt arbeid? Jeg kan si det er svært få som egentlig vet eller forstår så mye av hvordan jeg har arbeidet oppigjennom årene. Foruten om dem jeg møtte da de levde i et kaos, som i dag sitter med et liv de er fornøyd og trives med.
Jeg har hørt mennesker rope ut i sin elendighet: Hjelp meg! Hjelp meg så jeg kan få være den sønn eller datter jeg ønsker å være for mine foreldre! Hjelp meg så jeg kan gi mine barn noe annet enn hva jeg selv fikk! La meg slippe å bruke livet mitt på å ødelegge uskyldige mennesker som kommer i min vei! Min bror fortjener ikke å bli slått i hjel av meg! Jeg vil ikke ha sex med småbarnsfedre i et baksete på en bil eller i en sauna for menn! Ei heller sitte med hode ned på Karl Johan og tigge. Hjelp meg kjære du! Jeg må ha hjelp!
En tilsvarende bønn har jeg selv bedt mang en gang og ment hvert ett ord. En bønn som ikke ble lyttet til eller forstått, men som ble tolket på forskjellig måte av alle som strakk ut en hånd. Mellom klokka 08.00-16.00 kunne jeg få snakke med noen, men hva vi snakket om forsto jeg sjeldent noe av. Tilrettelagt undervisning for mennesker med mine utfordringer, som ikke var mulig å følge opp. Det var en julekasse med mat og tobakk jeg kunne hente på forskjellige steder i byen, ellers var det ulike møteplasser med og uten måltider jeg kunne oppsøke etter behov. Brune buler og illegale nattklubber sent og tidlig for å slippe og være alene. Få en dusj og rene klær. Noen ganger varme, andre mer sommerlige, turer ut av byen for å gi meg gode opplevelser. Sårstell og hårpleie. En sofa å kræsje på, et telt å sove i. Det mottatte var nødvendig, men mest av alt trengte en jeg kunne holde i hånda når jeg skulle lære livet og verden å kjenne – en hånd som ikke slapp meg når jeg ble sliten og redd.
På dette nivået i hjelpearbeidet jobber jeg! Det tyngste når man skal hjelpe mennesker i den dypeste nød. Jeg vil stå ved siden av den som ønsker å finne en vei til sitt liv. En reise som kan ta lang tid. Det er en tid som snur opp ned på alt det kjente, som smerte på en måte ingenting annet kan smerte. De skal finne sitt liv – ikke et liv andre velger eller skaper for dem – hvor de for evig vil føle seg fremmede og falle tilbake til gamle destruktive mønstre. Jo eldre dette menneske er, jo stødigere må jeg som støttespiller være. Jo tryggere må jeg også være på at de som har sagt de skal være der sammen med meg er der de sier de skal være.
Vi alle må være bevisste på at vi skal holde hverandre oppe i de tyngste motbakkene den hjelpesøkene må gå i endringsprosessen. For om jeg faller, som sier at jeg skal være der, så kan flere enn den hjelpesøkende falle med meg, for som oftest står det flere bak en som ber om hjelpen. En mor, far – et barn eller ektefelle. Jeg må også være bevisst at det ikke personen Rita som faller, men det er rollen jeg har påtatt meg som hjelper som svikter – svikter ett menneske som kanskje har blitt sveket 1001 gang tidligere av noen de våget å gi tillit til. Det er ikke bare jeg som må tenke igjennom dette, men alle som har sagt de skal være med på laget.
En forelskelse går over etter en stund. Den er som en sommerfugl som ser en vakker blomst, setter seg der en liten stund før den flyr videre. Det er ikke noen dypere mening enn bare selv å få nyte det blomsten kan gi den inntil den ser noe som kan gi noe mer. For en som elsker betyr det noe langt mer. Den vil den de elsker alt vel. Gi trygghet, lykke og fred. Jobben jeg utfører handler mye om dette. Jeg vil den jeg jobber for alt godt. Det betyr at jeg må se den som ber om hjelp – forstå det livet den kommer fra og kunne gi så god kunnskap som mulig som den kan forstå og bruke på vei mot sitt mål. Dette arbeidet krever utholdenhet over tid av både den hjelpesøkende og hjelperen.
Det er av denne grunn jeg ikke vil ha den forelskede, men den som elsker…