Avsløringens tid ser ut til å ha kommet. I denne omgang er det Ikke avsløringer til en sak jeg er rammet hardt av de siste året, men av tilsvarende ting jeg har vært utsatt for tidligere. Seksuelle overgrep og andre alvorlige krenkelser innen helse og omsorgsektoren. Felles for mange av oss som har vært utsatt for dette er ikke selve overgrepet, men det å ikke bli trodd når vi først har tatt mot til oss å melde i fra…
Mine barnedomerfaringer og frem til ung voksen gjør meg til tider svært sårbar på mange av livets områder, og mine seneste år har vært ekstremt tøffe på det psykiske plan. Baksnakking er en del av et sosialt liv, men som også sagt tidligere så har det vært krevende å få vite om en del som har pågått bak min rygg. Verst har det vært at noen helt bevisst har gått inn for ødelegge meg og den jobben jeg gjør, og at noen i topposisjoner med yrkesutdannelser og titler som inviterer automatisk til tillit, har vært svært så hjelpsomme for at ødeleggerne skal lykkes…
Først var det noen som tok direkte kontakt med meg som hadde behov for å fortelle hva de hadde følt seg truet til å gjøre. Så var det en som hadde nesten blitt spist opp av dårlig samvittighet som fortalte hva den hadde opplevd. Så dukket det en opp som i detalj kunne fortelle hvordan ting var satt i scene. Etter hvert dukket det opp enda flere som også ga utrykk for at de visste om det som skjedde, men våget ikke å stå frem og bekrefte det de visste. Så til sist var det en som sa: Selvom du og andre kanskje tror du er paranoid kan du faktisk også være forfulgt…
Det var flere som sendte inn varsler i rett linje, tipsene de fikk under veis om ruta som måtte gås ble også fulgt. Igjennom tidene er det vel Kafka som best har beskrevet hva forsøkene ledet til for de fleste. Nå ble ikke varslene undersøkt eller trodd så usannhetene fikk gode vekstmuligheter. Det hele endte med at en uten makt og myndighet fikk skylden for de grove krenkelser varslerne hadde fremlagt. For noen uker siden ble jeg gjort oppmerksom på årsaken til konklusjonen: Money talks…
De siste ukers avsløringer i media om hvordan øverste ledere helt opp på tilsynsnivå har valgt å møte bla. VG’s avsløringer, vekker til liv mye vondt i meg som jeg har forsøkt bearbeide. Ikke bare de siste års opplevelser, men også hva de siste opplevelser har vekket til live fra tidligere tider. Det er ikke bare tårer i fra mine øyne som må tørkes, kropp og sjels smerter må også bli møtt med omsorg og pleie…
Mine tanker går til alle som har vært utsatt for psykolog Sverre Varhaug, til dem som har vært rammet av psykiateren og overlegens som det skrives om i dagens VG-oppslag og deres familie og nærstående, samt til alle dere som bærer på vonde opplevelser dere urettmessig har måtte ta skylden for…
Jeg har så langt ingen trøst å gi dere om at rettferdigheten seirer for alle dere som ikke får saken deres ut i media eller opp til domstolen, men jeg håper dere på ulik vis finner en forsoning og kan gå ut i dansen med de glade igjen…