Livet er et kronglete sted, mange veier vi trodde skulle lede oss fremover er blindveier som krever at vi må snu og begynne på nytt igjen. Da er det lov å bli lei seg, det er naturlig å kjenne på både smerter og lengsler. Dette kan komme til uttrykk på mange måter, men ingenting endres om vi ikke setter av tid til å forstå sammenhengen til både følelser og atferd.
Hat, nag, raseri, hevngjerrighet, ønske om at alt og alle som ikke følger mine ønsker skal ødelegges og knebles, er vel det de fleste av oss forbinder med bitterhet. Slik ser ikke jeg det. Alt dette og mer til er symptom på noe bakenforliggende som ikke adresseres der det hører hjemme.
I mine møter med mennesker som er redd for å få en bitterhet som den nevnte, eller med mennesker som ikke kjenner seg igjen i denne betegnelsen, men som har fått vite at de må jobbe med sin bitterhet, har en ting felles; de sliter med mye sorg, savn og smerte. I mitt arbeid som samtalepartner med den som vil lufte sine tanker over det kjente de har mistet, hører jeg også ofte om savnet etter noe udefinert eller en smerte som ikke kan plasseres
De som har lidd, som har kjent på smerten ved å være alene og redd, som aldri har hatt noen å vende seg til i sin ensomhet, har jeg aldri opplevd har hatt noe ønske om å ødelegge for noen. Uansett hvor mørkt og slitsomt de har hatt det, har de alltid hatt tid og rom for andre. De har heller aldri tatt små glimt av glede forgitt. I mange tilfeller har de betalt en høy pris for et anerkjennende blikk eller noe som kan minne om et kjærtegn.
Derimot har jeg sett mye direkte ødeleggende energi, som den nevnte bitterhet gir, hos dem som har satt seg høyere enn sine medmennesker. De som har løyet og bedratt for å innta en plass eller rolle de ikke hører hjemme. Noen mener at de fortjener alt de ønsker seg, og tar det uansett hvem det vil ramme negativt. Men uansett hva de har blitt gitt har det aldri vært nok, og de jages fra sted til sted og etterlater seg fortvilelse og gråt hvor enn de er. Disse uttrykker aldri noe om sorg eller smerte, men i deres handlinger ser jeg hvordan den udefinerte lengselen ødelegger for dem.
Uansett hvordan sorgen, lengselen og smerten kommer til uttrykk så er det viktig å finne årsaken til følelser og atferd som ødelegger for livet…