Fra en annen virkelighet – Rita Nilsen

Fra en annen virkelighet

Syk blir en av ropet om virkelighet.
Altfor nær var jeg tingene,
slik at jeg brant meg igjennom
og står på den andre siden av dem,
der lyset ikke er skilt fra mørket,
der ingen grenser er satt,
bare en stillhet som kaster meg ut i universet av ensomhet,
og av uhelbredelig ensomhet.
Se, jeg svaler min hånd i kjølig gress:
Det er vel virkelighet,
det er vel virkelighet nok for dine øyne,
men jeg er på den andre siden
hvor gresstrå er kimende klokker av sorg og bitter forventning.
Jeg holder et menneskes hånd,
ser inn i et menneskes øyne,
men jeg er på den andre siden
der mennesket er en tåke av ensomhet og angst.
Å, om jeg var en sten
som kunne rumme denne tomhetens tyngde,
om jeg var en stjerne
som kunne drikke denne tomhetens smerte,
men jeg er et menneske kastet ut i grenselandet,
og stillheten hører jeg bruse,
stillheten hører jeg rope
fra dypere verdner enn denne.

– Dikt av Gunvor Hofmo

Når jeg leser dette diktet tenker jeg: Akkurat sånn er det – nå – for mange. Når ting blir for nært og man ikke kan snakke om det – mangle ordene som kan sette en fri, da kan man lett kjenne på en uhelbredelig ensomhet. Jeg vet hvordan det er – jeg har kjent det selv, mang en gang

2 hendelser på “Fra en annen virkelighet”

  1. Syk av forbudt kjærlighet, for så å miste den, bli fratatt livsgnisten… Det kan bli for mye for noen og enhver…
    Sårt…
    Ja, jeg forstår hva hun ville formidle, forstår hva du tenker…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *