Hvor får de unge sin ondskap fra?

Dette er et en ung gutt som snart må ta valg for egen fremtid som opplever dette, og jeg må si det er grusomt at voksne mennesker tillater slikt – spesielt ille er det når det er lærere som snur ryggen til. De er med på å ødelegge et ungt menneskets liv. Jeg har selv vært utsatt for mobbing som barn og ung, og vi vet at har du det som bagasje inn i voksenalder så er du mer sårbar for å oppleve det i yrkeslivet også.

Hadde aldri forestilt meg at jeg skulle måtte skrive dette. Noen barn kommer dessverre ikke til denne verden med samme forutsetning som mange andre. Noen barn får en stor ballast allerede fra starten av livet, og må bære denne langt inn i voksne rekker. Det jeg skal skrive her er om et slikt barn.

Barn skal vokse opp i et trygt hjem, skal kunne gå på skole i et trygt skolemiljø, vokse og utvikle seg til et trygg og sosialt menneske. Så hvorfor er det ikke slik da?

Nei dessverre er barn også et speilbilde på sine foreldre. Barn og ungdom kan være ganske stygg med hverandre både fysisk og psykisk. Dette har vi nå fått erfart og dette gjør oss veldig trist. Når en gutt over flere år har blitt mobbet og trakassert på en sånn måte at det fører til en psykisk belastning i tillegg til den ballasten han har fra før, ser jeg meg nødt til å henvende meg til alle foreldre på skolen. Det skal ikke være slik at barnet ditt ringer hjem og gråter og ikke vil være på skolen mer, blir deprimert og lukker seg inne.

Mobbing som går på alle deler som kropp, seksualitet og bakgrunn. Trusler om vold om gutten «sladrer» til lærere eller skolen. Gutten sitter de fleste friminutt på toalettet for å unngå mobbingen. Har ingen venner, fordi ingen vil være venn med en som ikke er som andre.

Det som har fått utviklet seg i form av mobbing og trakassering kan ha forårsaket så dype sår at det kan være vanskelig å reparere, eller ta tid å reparere. Når dette har fått skje over flere år, og når dette har fått utvikle seg så mye, og etter gjentatte fremsatte klager til skole, flere møter med skolen, og sett at skolen ikke makter å få gjort noe med problemet, har vi vært nødt til å ty til drastiske tiltak som å sende klage til elevombudet, og statsforvalter som nå har saken.

Jeg mener å tro at flere foreldre vet at dette skjer, og jeg vet også at flere foreldre opplever det samme, men «tørr» ikke eller ikke orker å ta den kampen. Noen har faktisk valgt å flytte barnet til en annen skole. Skolen vil fremstå som bra og skal være en fyrlykt i kommunen. For oss som opplever dette, virker det som fyret er slukket.

Hvordan skal vi sammen gjennom å prate med barna våre, endre holdningene til mobbing. Mobbing finnes i alle forkledninger, farger og nyanser. Mye av de holdninger som barn har, er lært av oss voksne, eller er akseptert holdning fra voksne. Det ville være trist og måtte flytte barnet til en annen skole bare for å slippe bort fra mobberne når gutten egentlig ønsker å være på skolen.

Jeg ber dere foreldre, snakk med dine barn om dette, de vet alt dette, noen vet mer enn andre.

Takk!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *