So fare so good, still sober and clean. Den 23 november 1996 tok jeg min siste pils, siste dose av amfetamin, pille og alt mulig annet jeg kunne numme ut følelseslisvet mitt. Hele 26 år har gått. Her jeg sitter i dag, kan jeg kan kjenne en hinsides takknemlighet for at jeg fremdeles er totalavholdende fra alt som hindrer meg i å delta 100% eget liv.
Har det vært lett? NEI!!!
Min største takknemlighet går til alle som har stått ved min side og holdt meg oppe da jeg var på nippet til takke ja til piller som på papiret skulle hjelpe meg med nevekjøret jeg har hatt. Den løsningen har jeg forsøkt tidligere og det gikk ikke spesielt bra.
I morgen, på selve ThanksGiving, er det mye mer enn hva naturen har gitt jeg har å takk for. I morgen, 24.novmber, markeringsdagen for min første dag som avholdende, skal jeg skal takk for alt jeg har fått – av godt og vondt. Totalen av alt har brakt meg til et sted i livet jeg ikke var klar over at noe menneske kunne komme.
Det har handlet om langt mer enn å forsake rusmidler og et liv jeg kjente ut og inn, det har handlet å våge ta imot hjelp når jeg har vært på mitt mest sårbare. Den som har kjent på dette vil forstå hva jeg mener og dere vil forstå hvilke smertebarrierer som måtte forseres.
Sender i dag mange varme tanker til alle som ga meg TRO, HÅP, STYRKE – ingen navngitt ingen glemt, bortsett fra mannen i mitt liv, Jan. Dere vet hver og en av dere hva dere har bidratt meg for mitt liv. Og jeg love at jeg skal fortsette å gi det videre – jeg skal gi en kjærlighet som leder til selvstendighet. Ekte og ren kjærlighet!
I dag går også mine tanker til dem som ikke er blandt oss lenger, men som ønsket så inderlig en endring