Familiepåske, en ensom tid for Allvi

Jula er knapt over. Ikke tidsmessig, men oppryddingen etter den. Partneren er roa ned, ungene ser ut til å være ved sitt normale igjen, kredittkortene i balanse og gjelda rundt om er gjort opp. Og så er det på’n igjen, er tanker Allvi ofte har tenkt rundt disse tider.

Syv hele dager skal overleves på ei hytte langt inne i snøhelvete.  Svigers, svogere og svigerinner, og en skåkk med unger. Det er runde to for flere så ungene er i alder hvor tenner skal poppe ut, et par i trassalder og til sure tenåringer som synes alt er teit.  Gjengen skal underholdes med alt fra skattejakt etter påskegg som haren har lagt, eller noe sånt, til kortspill og annet kveldstiden fylles med etter lange skiturer på dagtid. Og i verstefall hele dagen om været er dårlig.

Lykken er da Allvi våkner opp til solskinn og et perfekt skiføre. Jo nærmere klokka blir 9.30,  matpakkene er smurt og termosene fylt opp, jo mer kribler det i Allvi. Mens de andre er på skitur, er kjøkkentjenesten overlatt til familiens hobbykokk, som får frihet til å smake uforstyrret på mer en vinen som skal i sausene. Store klunker av 60%’n og konjakken som i utgangspunktet er ment til flambering, renner også nedover halsen i strie strømmer. Jo raskere det sitter og ikke bli spydd opp igjen, jo kjappere brer varmen og roen seg i kroppen. Alibiet for alkohollukten blir etablert, angsten og skjelvingen opphører og humøret blir på topp.

Det er ikke noe tull på dette kjøkkenet, mat lages fra bunn, og danderes etter alle kunstens regler, for måltidet skal være en opplevelse både for øye og gane. Kjøtt, sjømat og grønnsaker skal marineres, kokes, stekes og bakes. Sausene er prikken over i’én og har vært kokt og redusert etter alle kunstens regler. Vinene er spesialbestilt og passer menyen som er satt for påsken perfekt, dessertene er kjøpt inn hos Pascal og den dyreste konjakken skal avrunde det hele. Intet er overlatt til tilfeldighetene. Blomsteroppsatser av kvister med små gåseunger og grønnskudd, gule påskeliljer og hvite roser, levende lys og lyden av den knitrende bjørkeved på peisen i stua, er rammen rundt det hele for en hyggelig familiemiddag.

Det overnevnte er det enkleste og minst slitsomme med hele påsken for Allvi. Andre ting krever langt mer planlegging og tilrettelegging enn hva underholdende aktiviteter og gourmetmiddager gjør. Hemmelig varer som øker påskebudsjettet med firegangeren av hva det kjente er for mat og alkohol, skal også handles inn. Ikke nok med det, men de skal fraktes inn på fjellet så ingen ser det, inntas uten at noe virker mistenkelig og effekten må oppjusteres ved jevne mellomrom. Formen må for enhver pris holdes på topp hele tiden. Ingen må få se hvor dårlig det står til eller få oversikt over sideinntak.

Planleggingen begynner flere uker før påske. Cash taes ut ved hvert kjøp av matvarer og annet som skal nytes av de påskefeirende familiemedlemmene. Kredittkortene maxes raskt ut, penger lånes av kjente og forskuddet på lønnen er også nødvendig. Det som ikke trekkes fra kontoen eller havner i et kassaapparat, triller ned i lomma på den som leverer varene ingen andre enn Allvi vet om. Illegal alkohol, noe oppkvikkende og søvndyssende er et must for at alt skal gå rundt. Så skal varene fraktes opp til hytta, legges på strategiske plasser som gjør det enkelt å nå, samtidig som de skal kunne inntas så raskt som mulig uten å vekke mistanke. Tomgodset blir hentet så snart som mulig, men også dette er med i forberedelsene til Allvi. Siden det er en familiehytte, må dette gjøres allerede de første virkedagene etter påske, før andre skal opp for en helg. 

Løgnen som presenteres hjemme om overtidsjobbing når det hemmelige innkjøpet skal gjøres og unnskyldningene om hvorfor det er nødvendig å kjøre opp på hytta i forvegen, er ikke nye. Hvert år er det liksom noe som må ferdigstilles på kontoret før avreise, egenmeldingen på jobben er også blitt en tradisjon på lik linje med selve påsketuren. Klargjøring av hytta hvor det måkes tilgang til inngangsdøra og takene som skal lettes for snø før hytta varmes opp, må jo til, det er noe «alle vet og forstår», og ryggplagene som har pågått noen dager forverres som vanlig. Alt dette har blitt sagt og gjort hver påske i mange år. De på jobben og banken vet at noe ikke er som det skal, men det er bare Allvis nærmeste som vet at dette handler om inntak av alkohol og andre rusmidler, men ingen av dem snakker åpent om det. Hverken innad i familien eller andre, så blir den berømmelige elefanten får danse i rommet.

Løgner skaper som kjent følelsen av ensomhet. Ofte kan også ensomhetsfølelse være årsaken til at Allvi og hans like engang hadde behov for å flykte inn i noe. Noen kan ha hatt et slikt behov fra de var veldig små av ulike grunner. Ikke sjelden har disse hatt foreldre som har drukket seg fra sans og samling, blant annet i påskeferien. Mange har kanskje måtte ta ansvar for både foreldre og søsken og følt seg både hjelpeløses og ensomme i håp om at foreldrene skulle bli som vanlige foreldre. Andre kan ha følt seg utestengt og mobbet. Flere kan også ha slitt med litt dårlig selvbilde i ungdomsårene og havnet inn i et festemiljø og ikke klart å bryte bruken av alkohol eller andre rusmidler, da de selv ønsket det.

Orden «selvmedisinering» blir ofte brukt. Spesielt når det kommer til alkohol, narkotika eller tilstandsendrende medikamenter. Effekten kan også bli noe av den samme av det jeg kaller tilstands- og stemningsendrende metoder. De mest brukte er arbeid, spiseforstyrrelser, selvskading, gambling og mye annet som brukes på en uhensiktsmessig måte bare for å endre stemninger. Atferden er veldig lik den vi finner hos rusmiddelmisbrukere. Dette er knyttet til hva vi stimulerer, ulike hormonelle prosesser og signalstoffenes påvirkning på de ulike hjernesentrene. Men andre ord hvordan hjernesentrene kommuniserer med hverandre. Eller kanskje bedre sagt: blokkering av kommunikasjonen. Det som uansett er veldig vanlig for mennesker som har behov for å flykte fra uønskede følelser og stemninger er at de erstatter det ene fluktmiddelt med det andre. Opphører inntaket av rusmidler, økes bare mat, trening, gambling, gaming og annet man kan stikke av med. Også ofte årsaken til tilbakefall til det foretrekkende fluktmidlet eller metoden.

Der hvor man må dekke over sitt inntak eller destruktive handlinger forsterkers altså ensomhetsfølelsen. Det samme gjelder for de pårørende som i sin usunne lojalitet holder munn og håper på det beste. Nå er det ikke mange ukene igjen før påsken er her og de som er «skapbrukere» av ett eller flere stemnings – og tilstandsendrende midler eller metoder, går en svært ensom tid i møte, lik den jeg har nevt over. Om det er påske, jul eller andre høytider, røde dager eller noe som skal feires, så er ensomhetsfølelsen der.

Skyld og skam er også følelser som følger den som ikke kan styre inntak og bruk. Skammen ved at man ikke er som alle andre og det å føle seg annerledes er også med på å forsterke det som skaper behovet for flykt. Det vanlige er at man forsvarer det livet man lever og finner gode unnskyldninger så man kan fortsette slik man gjør, men innerst inne vet man jo fakta. Et misbruk, eller bruk av noe på en skadelig måte har jo ingen ting med intelligens å gjøre. Skyldfølelsen er en følelse som holdes godt på avstand så lenge hjernen er okkupert, men det er tider da det blir tydelig hvilken belastning misbruket gir for alle som står nær, og det skaper jo ikke mindre behov for en følelsesmessig flukt.

Hvorfor skriver jeg dette nå? I år skal svigermor overta kjøkkentjenesten for Allvi, han skal få base i snøen med de minste, gå på en lengre tur med kona og de eldre barna. Han skal spille kortspill, se på film og ikke minst snakke med den møkkleie tenåringen som helst ville vært hjemme og gama med vennene der ute i den store verden. Denne påsken reiser alle samlet til påskefjellet. Det fremdeles ingen vet er at det er mange år siden Allvi kunne kjøre bil lovlig. Lappen forsvant etter en sankthansfeiring da han kjørte i ruspåvirket tilstand. Det han skal gjøre i smug i år er å lese teorien for bilsertifikatet. Vennene som tidligere var invitert til påskegilde på fjellet er også invitert i år, men de fleste har takket pent nei til er alkoholfri påskeuke.

Ønsker alle en fin påske og god vår. Så lenge vi lever får vi nye sjanser – og en ny vår

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *