I dag har jeg vært innom manges liv. Jeg kjenner på en vanvittig ydmykhet i forhold til den tillit jeg blir gitt. Såre og glade, sorgfulle og lattermilde, krenka og stolte. En ting har disse felles: Alle har vært eller er på bunnen av det som gjør vondt.
Felles for dem som kjenner på glede, latter og stolthet er: De stilte seg spørsmålet: Hva kan JEG gjøre for å få et godt liv?
Felles for noen av de som kjenner på sårhet, gråt og krenkelser, er at de fremdeles er der hvor de finner ut hva ANDRE skal gjøre for at de skal få et godt liv.
I dag har jeg fått høre om barn som er ferdig med 13 og 17 års skolegang. En skal på språkreise, den andre skal jobbe for å redusere studielånet sitt. Felles for disse er at de begge er barn av x-rusmisbrukere og begge har fokus på å få en trygg framtid.
For meg som har fått følge foreldrene flere år før barna ble født vet hvilken innsats som ligger bak oppfølgingen de har hatt av seg selv og barna sine.
Her sitter jeg og nyter stillheten og feller noen tårer. Tenk det er mulig: Fra knestående på “Plata” i Oslo og isolat i Oslo fengsel til å bli så til de grader tilstedeværende foreldre. ” Vi kommer langt med Taco, Yatzy og skauturer”, sa faren til den ene for noe år siden.
Jeg tenker også på alle de som deltar på NADA-kurs i disse dagene. Flotte deltagere som arbeider i helse og omsorgsyrker. Alt fra barnehage til psykiatrien. De lærer nå en god del om de bakenforliggende årsaker for en hver avhengighetsforstyrrelse. Jeg blir helt varm i hjerte over dem som gir utrykk for at de nå ser sammenhengen bedre.
De færreste mennesker er født full av f…’n, de har det bare fryktelig vondt i livet. De overfornevte var gitt opp av alle, også seg selv. Ved rett plassering av årsak og virkning, kom de dit de er i dag. Stolte foreldre og samfunnsnyttige medborgere.
De andre jeg har snakket med i dag som har gått seg litt vill i følelsesjungelen, vil med tid og stunder finne sin utvei. Bare det at de har tatt kontakt og bedt om hjelp, er et bevis på at dem vil ha et annet liv enn hva dem har nå. Jeg kan ikke gi dem det, men jeg skal gjøre hva jeg kan så de finner den rette hjelpen de trenger.
Dette ville jeg dele med dere. Endringsprosessen kan være langdryg, men vi må se etter alle de åpningene og lyspunktene som finnes for dem – som de kanskje ikke helt ser selv.
Takk til dere som deler både gleder og sorger med meg, dere gir meg energi til å fortsette det arbeidet jeg har drevet i over 25 år. Så langt har gledene overskygget de løgnene jeg har vært utsatt for og som har såret. Alle de forsøkene noen har bedrevet for å få meg til å slutte jobben min, har så langt falt dødt til jorda. OG det er det to grunner til: At jeg holder meg borte fra de som ikke vil meg vel, nest er tilbakemeldinger som i dag. De viser at KUNNSKAP GJØR EN FORSKJELL og det enste jeg kan bidra med en videreformidling av kunnskap.
Tusen takk igjen – jeg satser på 25 nye år sammen med mange av dere 
God natt 