soopretndSl 2tl77l208i5i67420t13l0fh4c1cmt0gatf1060t01g8018h ·
Den som er med på leken, må tåle steken?
I kjølvannet av Rusreformdebatten har jeg flere ganger etterlyst en debatt om hva rusen gjør med mennesker, og hvem vi blir i rusen, at dette må tas med i debatten, for å kunne skape et mest mulig riktig bilde. Grunnen til at jeg har gjort dette, er mine egne erfaringer fra det mange vil kalle tung rus. Altså jeg har lang erfaring med å være i og tilhøre tunge rusmiljøer.
Men jeg har også lang erfaring med å være politimann før jeg ble avhengig av rusmidler. Dette har samlet gitt meg en dobbeltkompetans i forhold til å både se et rusmiljø fra utsiden, men også innsiden.
Jeg har også ved flere anledninger skrevet om å møte meg selv i døra: Han som ubønnhørlig jaget narkomane, for deretter selv å bli jaget. Det gjorde noe med meg, det endret meg som menneske.
Likevel har jeg altså etterlyst et sterkere fokus på hva rusen gjør med oss mennesker, og hvem vi blir som en følge av rus.
Ved flere anledninger da jeg jobbet aktivt i rusfeltet for brukerorganisasjonene A-larm og RIO, og ved utvikling av likemannsprosjekter i Telemark og Vestfold samt oppstart av Erfaringssentrum, etterlyste jeg en debatt om hvem vi blir i rusen. Til min enorme frustrasjon og overraskelse, klarte jeg aldri helt å vekke interessen for å diskutere dette, enda jeg ved flere anledninger prøvde å ta det opp med lederne for andre og mer liberale organisasjoner enn jeg selv representerte.
For min erfaring er at rus i seg selv skaper kriminalitet, og da særlig voldskriminalitet, tyveri, bedrageri, og ikke minst overgrep og seksuell utnyttelse. Man blir kriminell i egenskap av å bruke rusmidler, og sårbare mennesker blir enda mer sårbare omgitt av mennesker i rus. Dette er en kraftig påstand, men den står seg godt blant de som selv har lagt under for tung rus.
Men hver gang dette blir brakt opp, blir det referert til en undersøkelse fra England som ble publisert i det anerkjente magasinet Lancet av den svært anerkjente professoren David Nutt, der det slås fast at alkohol er det desidert verste og farligste rusmiddelet, basert på en rekke faktorer vurdert ikke bare for den enkelte, men også sett i et samfunnsperspektiv. Jeg skal ikke utfordre denne undersøkelsen basert mine egne erfaringer, men jeg har ved flere anledninger stilt meg undrende, fordi jeg ofte ikke har kjent meg igjen. Det samme gjelder svært mange andre rusavhengige og tidligere rusavhengige som jeg har hatt kontakt med og snakket med både som privatperson, men også under tiden jeg jobbet i rusfeltet.
Denne studien som fungerer som Benchmarking for alle rusdiskusjoner, har så vidt meg bekjent aldri blitt utfordret vitenskapelig, og den har aldri blitt replisert, noe som er en forutsetning for at vitenskap kan være allmenngyldig over tid. Men det kunne jo vært interessant å tenke seg at andre rusmidler var like utbredt som alkohol: Hvordan ville da en slik undersøkelse sett ut, f.eks. i forhold til Kokain og Heroin.
Min erfaring er at rus skaper kriminalitet i seg selv. Det er ikke slik det har blitt hevdet i lang tid fra mange rusorganisasjoner at det er politiet alene som er kriminalitetsdriveren når det kommer til rus og narkotika, at det er politiets narkotikabekjempelse alene som er den største årsaken til vold og kriminalitet, at volden mest er et resultat av at narkotika eller rusmidler ikke er legalisert. Det har ingen resonans hos meg, for min erfaring er helt annerledes.
Og bare så det er helt klart: Alle mennesker har krav på beskyttelse, også de som er i et rusmiljø, selv om de ikke har noe mer rettmessig krav enn andre. Det er heller ikke dette jeg setter fokus på her. Poenget er at i kjølvannet av rus flyter det vold, overgrep og annen kriminalitet, fordi det er en del av rusens natur. Det gjelder absolutt alkohol, men også andre rusmidler som Kokain, Amfetamin, Heroin, og for min del, også Cannabis (Cannabis alene utgjør et mindre problem enn om det blandes med andre rusmidler, men det er svært få som bar røyker Cannabis).
Spørsmålet blir da om vi trenger lovlig tilgang til flere rusmidler enn alkohol som allerede nå gir oss enorme utfordringer, både sosiale problemer, men også medisinske utfordringer. 30% av alle sykehusinnleggelser skyldes alkoholkonsekvenser i en eller annen form.
De som kjemper for en lettere tilgang til det vi i dag kaller narkotika, vil hevde at vi allerede har illegal tilgang, at det flyter over av narkotika allerede, og at det derfor er best å få dette inn i kontrollerte former. De viser til andre land som har innført rusreformer og legalisert, at der har alt blitt så mye bedre.
F.eks. i Portugal, der de innførte rusreform. Og sannheten er at det gikk veldig bra i noen år, men så snudde det. Fordi det ikke ble innvilget nok penger. Men dersom en reform er avhengig av stadig å bli tilført penger, er den da bærekraftig? Man skylder nå helt legitimt på finanskrisen for at det ikke går så bra. Men historien har vist oss at det hele tiden vil komme en ny finanskrise. Hva da? Portugal sliter nå med åpenlys rusing, bråk og, hold deg fast, vold i rusmiljøene.
De samme menneskene som kjemper for lettere tilgang til rusmidler, fordi de tror det vil gjøre problemene mindre, vil også argumentere for at jo, det vil kanskje bli en liten økning i bruken, men ikke så stor at den ikke er verdt det. Prøv å si det til mammaen som har kjempeutfordringer med sin fjorten år gamle sønn som har begynt å røyke hasj fordi det jo snart er lovlig, og alle vil jo da gjøre det. Jeg har truffet noen av de.
Større tilgang øker bruken, ikke bare hos nye brukergrupper, men først og fremst hos de som allerede bruker mye. Altså de som misbruker og er avhengige. Det har vi god forskning på fra Norge i forhold til alkohol – Folkehelseforskning.
Jeg er likevel for en rusreform i Norge, men den må lages etter norske forhold, for vi har helt andre problemer enn Portugal hadde (blant annet soldater som vendte hjem fra den gang Portugal var en kolonimakt).
Den som er med på leken, må selv tåle steken, rimet vi som barn da jeg vokste opp. Det kan fort bli en utålelig konsekvens i et samfunn der toleransen for rusbruk i alle former, er i ferd med å bli akseptert av flere, og tjenester som politibeskyttelse og behandlingshjelp vil bli et knapphetsgode. I alle fall er det mye som indikerer dette.
Ønsker vi det? Det er vi nødt til å ta stilling til. Derfor må vi også diskutere hva rusen gjør med oss, hvem vi blir. Hvis ikke har vi, i mangel at bedre ord, ikke en edruelig og nykter debatt.
PS! Del gjerne, om du synes dette trengs å snakkes om.
Ronny Rene Raveen, Daglig leder/Eier for Villighetsstyrke.no