Category: håpet

Bundet av fortiden

Energien mellom menneskene i gruppa er ubehagelig. Stemningen varsler at det brygges opp til oppbrudd. Blikkene og kroppsspråket til dem som sitter i rommet bekrefter det. For den det gjelder sitter det langt inne å pakke sammen og dra. Det er vondt å måtte… Continue Reading “Bundet av fortiden”

Ta deg sammen!

Det er som et ekko i hode: Du må stå opp for deg selv! Det hjelper jo ikke å unngå ting du ikke liker! Du må rydde opp og det gjøres igjennom kommunikasjon. Kjenner åndenøden sniker seg på, det snører seg sammen i halsen… Continue Reading “Ta deg sammen!”

“Døm meg ikke for det jeg fikk til, men for alle de gangene jeg mislyktes og reiste meg igjen”

I disse dager et jeg i sluttfasen av en større opprydning både i og utenfor meg selv. Uventet? I grunnen ikke. Vi alle bør ta revurderinger av hverdagen og livsmål. Jeg har gjort det med ujevne mellomrom, men nå må jeg snu opp ned… Continue Reading ““Døm meg ikke for det jeg fikk til, men for alle de gangene jeg mislyktes og reiste meg igjen””

Å velge noe ukjent

Alkoholikeren møtte en snill fé og hun sa: Du skal få to ønsker oppfylt. Alkoholikeren tenkte seg godt om, tok seg en diger slurk av spritflaska før han svarte: Jeg vil ha en flaske Whisky som aldri blir tom Féen svingte tryllestaven og hun… Continue Reading “Å velge noe ukjent”

Det beste med livet er at det er i bevegelse!

«Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det.» Sikkert mange som har hørt dette og tenkt; SPY! Jeg har i alle fall tenkt det. Ikke alltid, men når det har vært på det mørkeste så må jeg innrømme at den… Continue Reading “Det beste med livet er at det er i bevegelse!”

Det var verd jobben

Om jeg husket denne samtalen? Gjett? Det funker ikke likevel – jeg gir faen! Jaha…hva skjer da? Hvor leder den veien? Jeg har prøvd alt – absolutt alt! Har du prøvd totalavhold? Nei! Det går jo ikke! Mange har fortalt meg det…Det går ikke!… Continue Reading “Det var verd jobben”

Støy som smerter

Med dagens offentlige fokus på rusproblematikken blir jeg rett og slett fortvila. Hvor er de høye røster som snakker for de oppsøkende hjelpetrengende for tiden? Hvem er det som krever at politikere skal legge forholdene til rette for at mennesker som har havnet i… Continue Reading “Støy som smerter”

Til de etterlatte

Når sorgen vekkes til livet av hendelser utenfor meg selv får jeg ikke tak i ordene som kan hjelpe. Jeg dras fra det ene ytterpunkt til det andre. Mellom disse finner jeg sjeldent ro når det står på som verst. Noen ganger kommer min… Continue Reading “Til de etterlatte”

Uka’s refleksjon: Dette hadde jeg godt av!

Vi alle fanges av vår hverdag og alt den gir av opplevelser. Til vanlig er min hverdag fylt opp av inntrykk knyttet til omsorgssvikt og jævelskap. Rettere sagt; jeg inviteres inn i livene til mennesker som har opplevd dette, og som kjemper sine kamper… Continue Reading “Uka’s refleksjon: Dette hadde jeg godt av!”

Uka’s refleksjon: Det var så perfekt, men…

Jeg hadde en interessant samtale med Morten Krogvold tidlig i morges. Elsker å snakke med dette levende kunst- og kulturarkivet. Vi snakket litt om komposisjoner både i musikk og bilder og kom innpå Miles Davis. Et av Miles utsagn var at det aldri er… Continue Reading “Uka’s refleksjon: Det var så perfekt, men…”