Helgen så langt har på mange måter vært veldig fin selv om mannen i mitt liv er syk. Alvorlig syk også. Manflue. I say no more. Vi skulle vært borte, men med en så alvorlig smertefull, grusom sykdom måtte vi bli hjemme og tar igjen det ugjorte neste helg. Lite jeg får gjort annet til …
Det er så jæv…lett å snakke om det vi ikke kan gjøre noe med, sa mannen på nabobordet til kvinnen han satt med. Jeg hørte ikke hele samtalen, men det virket som han var litt mer enn irritert. Den varme vaffelen som ble servert gjorde at oppmerksomheten min fikk noe annet å feste seg til …
Et godt gjensyn med en by jeg elsker. Puste inn Oslo-lufta etter flere måneder borte, var mer enn godt. Som jeg sa til en: skulle ønske jeg hadde penger til å bo i byen min igjen. På vei opp til møte i gamlebyen er det en ny bydel jeg ikke kjenner til, men jeg har …
«Takk Rita for at du snakker om at du også har hatt det vanskelig. Alle på Face og Insta er så jævla takknemlige og lykkelige. Spes dem som har vært nyktre ei stund. Du har vist at du ikke har hatt det lett når det har vært tøft og du har ikke akkurat pynta på …
Jula er knapt over. Ikke tidsmessig, men oppryddingen etter den. Partneren er roa ned, ungene ser ut til å være ved sitt normale igjen, kredittkortene i balanse og gjelda rundt om er gjort opp. Og så er det på’n igjen, er tanker Allvi ofte har tenkt rundt disse tider. Syv hele dager skal overleves på …
Vi sier gjerne at alt har sin tid – vi starter opp med noe, jobber med det frem til det går ut på dato og lar det gå ut av tiden. Menneske fødes, vokser opp, reproduserer seg ( på en eller annen måte) og dør. Altså går ut av tiden. Sånn blir det for meg …
Først vil jeg sende min kondolanse til de pårørende som mistet sine to sekstenårige jenter, trolig i en narkotikaforgiftning, sist uke. Dernest går min tanker til alle medarbeiderne og ledelse på Stiftelsen Fossumkollektivet som har opplevde det vi alle frykter mest i vårt arbeid for rusavhengige. Så vil jeg si tusen takk til dere som …
Det surrer mange tanker i mitt hode. Ikke så rart for jeg snakker med flere som også har hundrevis av tanker i sine hoder. Et smil, et par minutter hvor en kan være der for noen som står litt fast i sine tanker, gir næring for sjela. Ikke bare den som som står fast, men …
Med iphone på fanget, ingen øreplugger og lyden på høyt, hører jeg at det er en actionfilm som sees på. Barnet gråter, mor løfter mobilen nærmere ansiktet. Det sees så brutalt ut, men når begeret er fult, kreftene borte, opphører kampen og en overgir seg. Siste rest av energi førte mor og barn hit til …
