Category: Utenforskap

På kanten

Mang en gang har jeg følt hva dette lille løvet viser meg der det ligger på kanten av den store stenen i den frådende elven. Farget av et levde liv, i en virvelvind er den blitt kastet rundt og reddet i siste sekund fra… Continue Reading “På kanten”

Bundet av fortiden

Energien mellom menneskene i gruppa er ubehagelig. Stemningen varsler at det brygges opp til oppbrudd. Blikkene og kroppsspråket til dem som sitter i rommet bekrefter det. For den det gjelder sitter det langt inne å pakke sammen og dra. Det er vondt å måtte… Continue Reading “Bundet av fortiden”

Ta deg sammen!

Det er som et ekko i hode: Du må stå opp for deg selv! Det hjelper jo ikke å unngå ting du ikke liker! Du må rydde opp og det gjøres igjennom kommunikasjon. Kjenner åndenøden sniker seg på, det snører seg sammen i halsen… Continue Reading “Ta deg sammen!”

Ikke en av resten

Jeg ser oppgangen – trappene ned – muren; vi gikk inn, ned eller satt på. Minnene strømmer på, utløst av en fortvilet melding på messenger. Med et brennende ønske om å skli inn i mengden blant dem som lever i takt med hans indre… Continue Reading “Ikke en av resten”

“Døm meg ikke for det jeg fikk til, men for alle de gangene jeg mislyktes og reiste meg igjen”

I disse dager et jeg i sluttfasen av en større opprydning både i og utenfor meg selv. Uventet? I grunnen ikke. Vi alle bør ta revurderinger av hverdagen og livsmål. Jeg har gjort det med ujevne mellomrom, men nå må jeg snu opp ned… Continue Reading ““Døm meg ikke for det jeg fikk til, men for alle de gangene jeg mislyktes og reiste meg igjen””

Lengselen – et redskap

«Glem aldri henne du aldri møtte ( …). Glem aldri henne for hun alene er det du elsker i den du elsker » Tenk deg å si noe sånt! Tenk å kunne tenke seg frem til å kunne skrive ned noe sånt! Vakrere bilde… Continue Reading “Lengselen – et redskap”

Det beste med livet er at det er i bevegelse!

«Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det.» Sikkert mange som har hørt dette og tenkt; SPY! Jeg har i alle fall tenkt det. Ikke alltid, men når det har vært på det mørkeste så må jeg innrømme at den… Continue Reading “Det beste med livet er at det er i bevegelse!”

Ensomhet

Et tyngende mørke fra vugge til grav. Både ute og inne. Sola nådde aldri frem under fjellet der huset var satt opp. Slitet og sviket familien led under preget inneklimaet til den unge skjøre oppvoksende gutten. Presten hadde gitt faren sitt ord på at… Continue Reading “Ensomhet”

Når man ikke kjenner veien

En verden i et kaos av uvitenhet. Ingen vet noe med sikkerhet. De som vet litt, vet likevel ikke nok til at vi andre uvitende kan beroliges. Frykt som utløses av en reell usikkerhet for fremtiden – en fremtid med konkrete utfordringer hvor det… Continue Reading “Når man ikke kjenner veien”

Støy som smerter

Med dagens offentlige fokus på rusproblematikken blir jeg rett og slett fortvila. Hvor er de høye røster som snakker for de oppsøkende hjelpetrengende for tiden? Hvem er det som krever at politikere skal legge forholdene til rette for at mennesker som har havnet i… Continue Reading “Støy som smerter”