Uka’s refleksjon: Et valg

Denne helga har jeg deltatt på landsmøte til IOGT Norge. En opplevelse som vil sitte i kropp og sinn i lang tid. Det jeg har tenkt mye på disse dagene er at alt som skjer har jo begynt et sted og at det er noen godt tenkte tanker som har fått ting i sving

Året min arbeidsplass ble stiftet i Norge er 1877 , knappe 30 år etter selve oppstarten i USA. Fra den gang og frem til i dag har formålet egentlig handlet om å forebygge den lidelse alkohol, og i de senere år, andre rusmidler gir den som misbruker og alle rundt dem

Denne gjengen vet hva det snakkes om når IOGT sier at de vil gjøre det lettere å ta alkohol- og rusfrie valg

På midten av 1800-tallet hadde de sine utfordringer også i forbindelse med misbruk av alkohol. IOGT hjalp både kvinner og barn ved holde avholdsfokuset varmt og levende. På den tiden var nok moralen høyere hos alkoholselgere enn vi kan finne hos dagens rusmiddelselgere så vi har nok noen flere utfordringer med tanke på de svært unge alkohol og rusmisbrukere

Disse varne er ikke rettet mot en voksen kundegruppe, men til unge jenter

Den jobben IOGT’ere gjorde på 1800-tallet er den samme vi skal gjøre i dag: Vi skal bidra til at det skal bli lettere å ta alkohol- og rusfrie valg. Tenk at ideen som var tent hos ett menneske som klarte å få med seg flere har holdt seg levende i alle disse årene. Og er det ett VALG jeg har tatt så er det å holde liv i ideen – det går an å forebygge på mange nivå…

Geir Riise Generalsekretær i Den norske Legeforening: Se et svært viktig foredrag

Uka’s refleksjon: Reflekter med meg

Mennesket – naturen – er et vakkert skaperverk

Denne uka har jeg fått være med på en utrolig rundreise i menneskesinnet og min egen kunnskapsbase. Konklusjon: Takk for at jeg får være med på slike reiser

Denne uka skal ikke jeg reflektere høyt selv, men jeg inviterer dere til å reflektere sammen med meg. Med tillatelse inviteres du altså til en sniktitt inn i et ANTA-kurs uten å ha betalt inngangsbilletten som er et liv med avhengighet og misbruk.

Først ut er det en som fikk møte seg selv for første gang på 8 år som rus og krimfri. Nest ut er det en som har levd i noen år og som har søkt hjelp siden 1973, dernest avslutter jeg med en bloggers refleksjoner fra temaene vi går igjennom på kurset.

Vann meg så jeg kan puste igjen…

Jeg drukner i mitt eget hi. Fylt av avfall, grums og tørketid. Helt uten stimuli og langt borte fra det fri. Å dø alene forut min tid, er i strid med min egen livsfilosofi. Prøver å søke ly.  Omringet av skrekk, gru og hykleri. Min eksistens er en trussel, for de lar meg streve med å gli forbi. Prøver å sette strek over min biografi. Valgte en sti som var hel feil ifølge dem. Jeg vil leve for meg selv, og ikke for de. Gi meg en sjanse til å vise frem. Jeg ikke er et handicap uten lem. Vann meg så jeg kan puste igjen

Kursdeltager 2. Tanker og refleksjoner fra kurset

Dette er noe av det beste jeg har fått ut av grupper og samtaler jeg har hatt i diverse behandlingssteder fra de jeg kaller de boklærde! Her har det vært rett fra levra til mennesker som har levd i helvete på godt og vondt. Jeg har fartstid fra diverse såkalte behandlinger siden 1973. Det har vært masse pekefingre og dommere, blitt sett på ovenfra og ned og sjeldent regnet som det menneske jeg er uansett hva jeg har i min bagasje jeg. Er så glad for den kunnskapen jeg har mottatt på bare 5 dager, fått bekreftelser på så mange fordommer og tanket som jeg aldri før har turt å dele med noen

Kursdeltager 3. Tøff kjærlighet er det eneste som nytter

…Og jeg får aldri nok av Rita Nilsen, et helt fantastisk menneske på alle måter. Om noen lurer på overskriften, så kan jeg skrive under på at tøffere kjærlighet enn det hun gir, skal du lete lenge etter. Der nytter det ikke å lure seg unna, for hun griper fatt i deg, ikke noe dill-dall, men du forstår at hun oppriktig ønsker å hjelpe deg på rett spor. Ekte kjærlighet med andre ord! Og det rare er at hun ikke går tom for kunnskap heller. Og for selv om det virker som det er fullt oppe i hodet mitt, klarer hun likevel å prente inn litt til, av ren og skjær raushet og omtanke. Rita «kapper ikke av hånden på noen». Hun vil bare vise hver enkelt at de innehar egenstyrke, og at det er opp til den enkelte selv og bruke den fremtidsrettet, først på oss selv, for så senere kunne bidra i den store sammenhengen. Det er kun opp til den enkelte å ta mulighetene, ta ansvar for vårt eget liv. Hun er en veiviser, og veien har hun gått opp selv! For oss…

…Bare noen ord til de som skal gjøre veien enda lettere å gå for oss “avhengige mennesker”, nemlig politikerne. Jeg håper og ønsker at alle byråkrater og de «høye herrer og damer» etter dagens besøk kan se hvilke ressurser det ligger i et hvert menneske, selv de som har brukt litt lengre tid på å komme seg opp i lyset. Og det har kanskje sin årsak. Det meste av ansvaret ligger jo hos personen selv, men hadde tilretteleggingen av hele behandlingsforløpet innen rusbehandlingen vært bedre organiser og «bygget opp», hadde flere kommet seg dit lenge før. Likevel er jeg takknemlig for at de stilte opp, viste litt av veien de også, og muligens bidrar til at færre personer som lider av avhengighetssyndromet stigmatiseres og ikke settes i bås. Alle vi seksten er synlige bevis på at det går an, at vi er ressurssterke om vi bare slipper til! Takk for at dere lyttet og åpner opp for mer åpenhet og forhåpentligvis gjør veien lettere. Vi vil jo være i lyset, ikke bare se det!

På avslutningen kom lokalpolitiker Harald G. Rønneberg, høyres ordførerkandidat i Sarpsborg, Kristine Gustavsen, SV førstekandidat, Sarpsborg, statssekretær Anne Grethe Erlandsen og Christian Sohlberg fra Helse og omsorgsdep. (HOD) På bilde er både kursdeltagere og frivillige i IOGT, samt de nevnte politikere og byråkraten

Jeg gleder meg til å treffe noen av disse og mange andre fra et av ANTA-kursene jeg har holdt i vårt langstrakte land, samt alle i IOGT-systemet som kommer på landsmøte til IOGT

Finn ut hvor neste ANTA-kurs skal være: ANTA-kurs

Jeg anbefaler også at dere leser hennes a’ha opplevelse med sjokolademisbruk

Uka’s refleksjon: Som en kurèr

Et sterkt møte med sterke historier og verdien av mange års yrkeserfaring

De sitter og lytter på en uventet deling. » Jeg skulle bare kjøpe meg en pølse før jeg skulle kjøre videre» Jeg er en x-misbruker på vei hjem til samboer og barn etter jobb. Det var noen år siden han har sittet inne eller vært i hjelpeapparatet og synes livet smilte til han for første gang i livet

Det var julebordstid, nærmere midnatt, fredag og mange var ute. Støyen inne på bensinstasjonen gjorde at han vurderte å bare gå ut igjen, men han var så sulten. Utseende hans med de synlige tatooeringer helt opp til hårrota, tegn etter tunge øreringer og med møkkete arbeidsklær, jeans og hettegenser , bidro til at han så ut som en sliten narkoman.

Mens han står ved søppelbøtta utenfor og tar av pølsepapiret hører han: Jævla narkoman før han får seg en skikkelig dytt så cola og pølse fyker bortover. Han snur seg og ser rett inn i en bulldoser av en kar som løfter armen med en knyttet nevne. Gamle strategier våkner og på null komma null ligger muskelmannen på bakken med knukket nese og hyler

Liten og spinkel av vekst, en voldelig mor og far, seksuelle overgrep fra tillitspersoner i fosterhjem og mobbing hadde gitt grobunn for farlige forsvarsmekanismer. Hurtighet og uventede slag og spark mot områder på kroppen som slo en hver motstandere ut uansett størrelse og styrke, var hans strategi. Han ble betraktet som svært voldelig. Det var iallefall det som sto i papirene hans. Ikke minst hos politiet. Hendelsen på bensinstasjonen endte med 18 mnd. fengsel, brudd med samboer og null samvær med barnet

Denne noe anonymiserte historien ble delt for mange år siden i et fengsel jeg holdt kurs. I samme gruppe satt en fyr som oppsøkte steder og situasjoner hvor han kunne utøve vold. Han kunne sitte hjemme og fyre seg opp for så å gå ut i natten og finne noen han kunne sloss med. Han dro alltid alene på fremmede plasser. Ofrene han plukket ut var aldri tilfeldig valgte og der hvor politiet hadde blitt tilkalt fremsto han alltid som offer. Men alt har sin tid. Den siste voldshendelsen var blitt filmet derfor havnet han bak lås og slå

For å si det kort så kan jeg fortelle at samtalen mellom disse ble spesiell. Den unge mannen med mange dommer synliggjorde hva en uventet og uforståelig voldshendelse kunne resultere i for et uskyldig menneske. Han som utøvde vold mot en fremmed, den vold vi ofte kaller «blind vold», fikk se en side ved det han gjorde han aldri hadde hatt fantasi til å tenke seg frem til. Det fine ved det vi fikk oppleve var at de begge uforstyrret fikk dele hva de selv hadde tenkt. Ikke mist fikk han med mange voldsdommer fortalt sin historie og ble trodd. Noe han ga uttrykk for at gjorde han godt

I Sandeid fengsel denne uken hvor jeg hadde foredrag om vold, fikk jeg et flash back til den overnevnte historien. Der satt det også mennesker som aldri hadde fått fortalt sin side av det de var dømt for og av den grunn heller aldri fått den hjelp de trengte

Her jeg sitter og tenker jeg tilbake er jeg lei meg for at jeg ikke fikk delt denne historien med dem. Da kunne jeg også fortalt at den unge mannen fikk jobben sin tilbake, opparbeidet tillit til samboer og at de i dag er gift og har fått et barn til. Han som hadde oppsøkt situasjoner hvor han visste det ville bli bråk, har fått god hjelp og arbeider med voldsutøvere i sitt eget hjemland

Uka’s refleksjon: Rundt neste sving


Bakgrunnen for denne uka’s refleksjon er knyttet til et ungt menneske på 20 år som forlot oss i natt fordi noen har gitt han tilgang til narkotiske stoff

Denne uka har jeg vært på jobb i både kvinne- og mannsfengsel. Der møtte jeg innsatte som nok har tenkt som denne unge mannen vi kan lese om i artikkelen til Tobias Kvalvik Henriksen i Nordlys: Hadde de ikke fått det hos meg, ville de ha fått det hos andre. En kortsiktige tenkning jeg vanligvis møter hos ruspåvirkede eller dypt deprimerte. Jeg pleier å si at det er en kortslutning på vei til frontallappen og av den grunn klarer de ikke å tenke lengre enn til første stopp. Første stopp i denne forbindelsen er utsikten til rasktjente penger og lett tilgang for eget rusmiddelbruk. Den unge mannen har familie og en ordinær jobb, bruker hasj og selger hasj, men ingen kjenner til den siden som omhandler narkotika.

Utseende og posisjon

Historien er ikke så unik som man kan tro. I denne forbindelse går tankene tilbake til en jeg traff for mange år siden i et fengsel. Han var i en tilsvarende situasjon som den unge mannen i artikkelen – inntil han ble tatt. Den innsatte så nokså feilplassert ut der han satt ved langbordet i fengselsavdelingen. Han hadde hatt en ledende stilling, på fritiden trente han sønnens idrettslag og hadde hatt en sentral rolle i sameiet hvor familien bodde.  Kona var svært aktiv i foreldrearbeid på skolen begge barna gikk og drev et eget lite firma med noen ansatte. Som bi inntekt hadde mannen solgt narkotika til en utvalgt krets, som han selv forklarte det for å dekke eget misbruk. Ingen i hans familie eller nære venner visste om denne siden av mannens liv.

Selvinnsikten

Da jeg traff han var han på slutten av en lengre dom for oppvaring og salg av narkotika. I Veivalget (ANTA-programmets fengselsgruppe) snakker vi om mangt og meget, også hvordan en tenkning kan opprettholde lidelse.  Selv etter flere år bak murene holdt han fast på at om han ikke hadde solgt så hadde noen andre gjort det, og han trengte pengene like mye som dem. Hans eget forbruk kostet en del derfor måtte han selge.

For å opprettholde livsløgnen trøstet han seg med at ingen hadde tatt skade av det han hadde solgt eller hans eget bruk av narkotika for den sak skyld. Han understreket at han aldri hadde solgt til mindreårige, og at alle hans kunder var voksne og ressurssterke.  Dessuten så hadde han heller ikke påført familien dårlig økonomi og han hadde fulgt opp sine forpliktelser som samfunnsborger og familiefar. Om vi ser rundt neste sving av hans liv så er nok virkeligheten noe annet enn hva hans tenkning gir inntrykk av.

Fakta ved bruk og salg

På vei til sønnens fotballtrening ble mannen stoppet i rutinekontroll. Det ble funnet et parti narkotika som var noe litt for mye til at det kunne gå under betegnelsen eget bruk. I en razzia hjemme ble det funnet mer narkotika og et høyt pengebeløp i kontanter.  Utfra blodprøvesvaret var han også svært ruspåvirket bak rattet. Vips! Flere år bak lås og slå.

Ved salg og bruk

En lang historie kort: mannens ektefelle ble også satt i fengsel fordi påtalemyndighetene mente hun måtte ha deltatt i narkotikasalget eller iallefall visst om det. Barna ble tatt hånd om av familie, hus, jobb og nettverk forsvant.

Ved ikke salg og bruk

Hvordan ville det ha sett ut om mannen hadde tenkt litt lenger enn han gjorde. Altså ved å ikke gi noen en mulighet til rusmisbruk, bare for selv å få et øyeblikks rusopplevelse – for så til slutt å ødelegge seg selv og sitt: Da kunne han ha fulgt opp barna sine som betød mye for han, kona kunne leve det livet hun satt pris på med barna, ektefelle, foreldre og venner. Hun kunne også ha gitt noen en arbeidsplass og trygg inntekt.

Vi kjenner ikke livet hans kunder har fått. Hva de eventuelt har skapt av problemer for seg og andre pga. sitt rusmisbruk. Hvor mange barn, partnere, familiemedlemmer og andre som kan være rammet negativt av deres rusinntak. Legale eller illegale rusmidler er ikke spørsmålet, men hva et hvert middel med ruspotensiale gjør med hjernen og den atferd som følger deretter.

Til slutt

Dette ligger som sagt mange år tilbake i tid, historien er noe endret. Det vil si at det er flere historier som er satt sammen – forløp og resultat med tap av alt pga. av fengselsopphold. Noen av de jeg har vært bort i har ikke klart å endre seg, andre har snudd 180 grader og har jobbet seg tilbake til det livet de skadet med salg og bruk. Kvinnen jeg har i tankene her satt i varetekt i noen uker, fikk en betinget dom og flyttet siden til en annen kant av landet. Mannen kom etter dem etter endt dom og i dag har de et liv som hvem som helst «hvermannsen» . Mannen sa: Jeg har alltid hatt en langsiktig strategi i mitt ordinære arbeid, fulgt de planene og delmålene som er satt, men jeg gjorde ikke det for mitt eget liv…

Mine tanker går til den som mistet sitt umistelige barn i natt

Et vitnesbyrd fra ett liv

Foto: Benedikte Ugland

Når det blir trøkk fra mange kanter mister jeg fokus. Denne kvinnen minner meg på noe svært viktig. Må bare si: Tusen takk for hjelpen…

» Kjære Rita en ting må du love meg og huske på! Tenk på hvor mange liv du har reddet på grunn av din medmenneskelighet for mennesker som sliter. Kunnskapen du deler og ANTA kurset som gir et leveverdig liv. Dette er livreddende kunnskap. Bak hver misbrukere er det familier som slipper frykt, barn som slipper og være redde.  Gjennom årene har jeg også sett mange av mine venner komme tilbake til livet på grunn av hjelpen de har fått av deg. Den er verdifull for hele familien i generasjoner.  Jeg selv har fått kontakt med tre barn og to barnebarn og har en fin. Leilighet og et trygt liv😍

Etter mange år på institusjoner for rusbehandling var det din kunnskap om avhengighet og mulige bakenforliggende årsaker som gjorde at smerte, utrygghet og angst som satte som en smertefull klump i bryste og som med ANTA-kunnskapen forsvant. Da kunne jeg ta fatt på livet. Løfte blikket og være meg

Så TAKK kjære Rita vet ikke hvor jeg hadde vært i dag uten den hjelpen jeg har fått. Kanskje død eller at jeg enda hadde hatt et liv på gata som narkoman. Gudskjelov får du fortsette din jobb gjennom IOGT og nå får du jobbe spredt utover landet så flere får tak i kunnskapen det er stort.

Må jo si IOGT og er heldige som fått deg med på laget og at jeg fremdeles kan ha kontakt med deg. Livet jeg hadde før vil jeg ikke ha tilbake. Det er som jeg sa vært fylt av smerte, angst, utrygghet og ingen glede. Mange meg med har det sånn i dag og når jeg ser du skal ha ANTA-kurs rundt om i Norge vet jeg at en dag skal de få leve et liv rusfri med familien sin også. Så Rita lov meg igjen huske at den kunnskapen du gir redder liv barn og familier. Ikke bry deg om dem som snakker stygt om deg eller lager problemer. Vi er mange som vet hva som bor i deg.  Det er sååå stort TAKK 🙏❤️👍»

—————————- X——————————

Uka’s refleksjon: Alltid en vår

Når jeg kommer inn på avdeling D, i Ringeriket fengsel, er det nesten helt stille. Innlåsning, får jeg beskjed om. I avdelingens ryddige og rene fellesarreale; et lite t-kjøkken, en sofagruppe og bord med noen stoler rundt, er det kun en unggutt. Han vrir om kluten og henger den over kanten på oppvaskkummen og virker ikke ikke helt fornøyd. I et nærliggende rom med glassvindu satt noen betjenter. Derfra kunne de se alt som skjer ute i avdelingen.

Gutten snur seg mot oprasjonsleder, avdelingsleder og meg og sier nokså irritert ; Syns betjentene kan gørr’a jobben sin! Fa..! Det er jeg som må ta dritten etter dem! Som ganggutt er det hans oppgave å holde det rent og ryddig. Saken var at enkelte betjenter lot noen av de innsatte lage seg mat utenom tidene som er avtalt. Dette medførte at det ble grisa til uten at han visste om det og han sto i fare for å få refs fordi han ikke passet jobben sin.

Da han hadde fått ventilerte og kjølnet seg noe ned fikk jeg en fin prat med han. God gutt som er dedikert til det som opptar han. Med stolthet fortalte han at han hadde vært rusfri i 5 måneder sist gang han var ute. Han hadde valgt å flytte bort fra byen han kom fra og hadde roet den helt ned. Dagene hadde blant annet gått med på å lage musikk. En dag orket han rett og slett ikke mer av ensomheten og dro til barndomsbyen. Før han gikk av bussen var alkoholen inntatt og den første han støtte på da han gikk ned hovedgaten i sentrum var en kompis. Neste klare øyeblikk var glattcelle og nå var han altså her. Igjen.

Nå var han nokså fortvilet fordi han hadde fått avslag på pasientrettigheter. Kontaktbetjenten hans kunne bekrefte dette og var også forundret. Det var vanskelig å forstå at en som hadde vært ut og inn av fengsel på grunn av rus siden tidlig tenårene fikk avslag. Men de skulle anke.

Gutten er egentlig en ung mann på 23 år. På 23 år hadde han altså klart å få et rasert liv. Barne- og ungdomsinstitusjoner og fengsel, rus og kriminalitet hadde altså preget hans første 23 år av livet. Han mente han klarte seg greit, men han var veldig tydelig på at han ønsket noe annet.

På toget hjem tenke jeg på mine siste 23 år. Året han ble født ble jeg rusfri. Jeg vet jo at han har gode muligheter om ting legges til rette for han. Annisette Koppels, The Savages Rose, sa det så fint på konserten i går: Se den fine tiden vi er i nå… Se de små lyse grønne knoppene… de minner oss på at vi har fått en ny sjanse…

Fengslende, verdifulle minner

Utrolig hva et lite spørsmål om min formelle bakgrunn, et foredrag for innsatte og ansatte i Ringerike fengsel samt forberedelsene til ANTA-kurs i Ila fengsel- og forvaringsanstalt kan utløse.

Ja jeg har vært så heldig at jeg har gått 2 kurs i kriminalitet som livsstil hos G & K Pedagogkonsult & Ekonomi AB, Gunnar Bergstrøm. Jeg fikk vite psyk. Glenn D. Walters som hadde utviklet programmet til Kriminalitet som livsstil jobbet i Federal Correctional Institution, Schuylkill, Pennsylvania og dit ville jeg. I 2004 skrev Bergstrøm og fengselsleder Are Høidal en bekreftelse til meg på at jeg var under utdanning i Kriminalitet som livsstil og at jeg arbeidet i Oslo fengsel, så jeg kom inn. Jeg var sammen med Walters en hel dag og lærte sinnsykt mye. Det er alltid spesielt å lytte og lære av dem som har utviklet et program. Det samme gjorde jeg jo også med NADA-protokollen

Walters tok meg inn i 2 grupper som fulgte programmet til Kriminalitet som livsstil . En hvor de bare hadde gått 10 uker og en hvor de hadde gått i 40 uker. Når de går dette kurset så krevdes det at de også hadde psykolog ved siden av. Mange er jo veldig syke så mangt og menget kan vekkes til livet når man jobber med den type program. I disse gruppene fikk jeg virkelig se effekten av den innsikten programmet ga. Jeg var så heldig at jeg også fikk 2 heldagsseminar med Walters 5- og 6 år etter dette i Sverige i regi av G& K Pedagogokonsult. Da fikk jeg stille mange viktige spørsmål ut i fra min egen arbeidserfaring og jeg fikk verdifulle svar.

I krimutdanningen fikk jeg Bo-Gunnar Johansson, daglig leder ved Korpberget Behandlingscenter som min mentor. Det ble ett spennende år, 2003 – 2004, hvor Bo-Gunnar lot med delta på 2 Krimuker – en for kvinner og en for menn – i regi av Korpberget. I tillegg fikk jeg også en uke hvor jeg fikk jobbe med pårørende. HELT SINNSYKT BRA! Men siden jeg ikke hadde de ressursene som kreves i møte med denne gruppen laget jeg et eget opplegg hvor noe av Gunnar Bergstrøm og Glenn Walters tanker ligger i bunnen.

Siden gikk jeg i utdanning hos Wahlund Eva og hennes relasjonsprogram i over ett år. Her jobbet man også med kriminelle tanke – og handlingsmønster, men på en litt annen måte. Hennes vinkling har en utrolig effekt uten at det river opp sår med fare for å utløse traumereaksjoner man ikke har ferdigheter til å møte. Dette ble noe som styrket mitt ANTA-program. Eva har vært min mentor siden 2007. Da jeg ble ansatt i Retretten 1.januar 2009 var jeg derfor godt forberedt og klar til å holde Veivalg-gruppa for gutta i Oslo fengsel

Er det noe jeg er veldig glad for her jeg sitter så er det det seriøse arbeidet Stiftelsen Fossumkollektivet gjør for unge som sliter pga kriminalitet og kriminell livsstil. Begge gangene jeg var på krimuka på Korpberget kom det deltagere fra Norge. Mang en gang under disse oppholdene tenkte jeg: Disse skulle vært fulgt opp tettere i Norge. I dag har altså Stiftelsen Fossumkollektivet verdens beste leder for programmet og de gir de unge Krimuker med supergod oppfølging. Elin Rognerud Hansen, Markeds- og inntakskoordinator og jeg er helt enig i det. Jeg er også en stolt leder av deres brukerutvalg og får følge dette arbeidet tett.

Alt dette ble altså utløst et lite spørsmål vedr. min formelle kompetanse for å kunne arbeide med innsatte med en skjør psyke. I dag trener jeg opp Jørn HansenFrode N Winther og Gudmundur S Gudmundsson i ANTA-kurs, Veivalget og Support’n. Alle tre elementene i ANTA programmene har ett mål: Hjelpe den som trenger hjelp til det stedet de kan få den beste hjelpen…Og disse tre gutta gjør en stor forskjell for mange på Haugalandet.

Derfor er det stort at jeg nå trener opp flere i Oslo og Akershus som skal arbeide med Hans Petter Lange og deg Mona Svartås. Gleder meg veldig til ANTA-kurset i Ila Fengsel og forvaringsanstalt i juni og siden kurs i alle de andre husene til IOGT i Norge. For ikke å snakke om de andre fengslene rundt om i Norge