Takk

Dr. Smith og meg

Dette jeg skriver her er egentlig ment for NADA Norge’s nyhetsbrev denne månen, men siden jeg nå sender ut 15 nye NADA-sertifikat i disse dager synes jeg det passer å legge det ut som en blogg. Det er en hyllest til alle dere som har gjort den jobben som kreves for å få et NADA-sertifikat og at dere med dette bærer arven etter Dr. Smith videre.

Egentlig ikke bare av den grunn, men også fordi jeg har vært en del frustrert og lei meg i det siste. Dette gjorde at jeg denne uka tok kontakt med en som kjenner meg veldig godt og han sa: Hold fokus og tro på den jobben du har gjort i over 20 år. Samme dag leste jeg Guidepoint og ble påminnet alt Dr Smith lærte meg igjennom de 13 årene jeg fikk være hans praktikant både på Lincoln Hospital, Bronx, NYC og etter han gikk av med alderspensjon

Noen ord om praksis fra grunnlegger av National Acupuncture Detoxification Association (NADA), dr. Michel Smith (1942-2017)

«Words From the Founder,praxis» : Et utdrag fra et foredrag Dr. Smith hadde i Düsseldorf 2003

I Guidepoint, nyhetsbrevet til NADA USA har de tatt inn en artikkel fra Dr. Smith mange foredrag. Jeg deler fritt et utdrag fra en av dem  i en kortversjon.

» La meg snakke litt om hvordan NADA-protokollen hjelper behandlings- og rådgivningssystemet innen rus og psykiatri. Først av alt vil jeg si sånn generelt at dagens rusbehandling ikke er spesielt god de fleste steder. Hovedsakelig fordi forventningen fra politikere, byråkrater, ledelser og hovedtyngden av behandlings – og omsorgspersoner til en alkohol- og narkotikamisbruker er svært lav. Hjelpere og nærstående forventer ofte at personen som misbruker psykoaktive stoffer ikke vil klare å endre rusmiddelinntaket og det er disse signalene som går til de bevilgende myndigheter.  

På bakgrunn av dette gis den hjelpetrengende i fleste tilfeller kun en skadereduserende behandling på et minimumsnivå. Et slikt behandlingsnivå er gjerne en medikamentell tilnærming for psykisk uro og fysiske smerter, men svært lite annet settes inn. (I Norge vil nok dette tilsvare en Legemiddelassistert behandling (LAR)). Av denne grunn blir derfor ikke mye endret for dem som lider og dette demotiverer de som arbeider nærmest den hjelpetrengende. Når du lærer om akupunktur og NADA-protokollen kan vi forhåpentligvis justere denne oppfatning»

Han forteller videre  hva de gjorde da han kom inn som psykiater ved Lincoln Hospital, avdeling for rus og psykisk syke, på slutten av 60-tallet. «Våres jobb besto først og fremst å lindre abstinessymptomene og holde øye med eventuelt de kriser som kan oppstå når en person går av effekten til alkohol eller narkotika. Som oftest delirium eller psykoser. I begynnelsen behandlet vi svært komplisert abstinenssymptomer med kortvirkende barbiturater, siden ble det benzodiazepiner for alkohol og metadon for narkotika. Når vi hadde fått pasienten av de verste symptomene sendte vi dem ut igjen til det samme de kom fra. I beste tilfelle fikk pasienten en henvising til sosialen så de kunne få økonomisk krisehjelp og et hostspist om de var bostedsløse». Mange steder i Europa, også Norge, ble – og blir – rusmiddelmisbruekre behandlet slik Dr. Smith snakker i sitt foredrag i Düsseldorf i 2003.

Hva som endret tilnærmingen til rusbehandling for Dr. Smith

På slutten av 60-tallet leste Dr. Smith en artikkel av neurokirurg Ween og hvordan han lindret abstinensene hos en opiumsabstinent med akupunktur. Dette fenget Dr. Smith som ville lære mer, problemet var bare at dette foregikk i Kina som var lukket frem til Nixon dro på statsbesøk i 1972. Dr. Smith og noen av hans kollegaer med deres sjef i spissen, lærte seg raskt akupunktur når anledningen bød seg. Den østerlig medisin har et helhetssyn som bidro til at staben ved Lincoln fikk en annen tilnærming til sine pasienter som led på grunn av rusmiddelmisbruk.

Først av alt begynte de å se på misbruket som et symptom og mulige bakenforliggende årsaker. Deretter om betingelsene for varig bedring var tilfredsstillende i forhold til de behov den enkelte hadde. Dette krevde at de måtte få en økt bevissthet om både de fysiske, psykiske og sosiale forhold til den de skulle hjelpe. De ble med andre ord mer våkne for at de basisbehov et hvert menneskes har for å kunne være i stand til å ta mest mulig ansvar for egen helse var tilfredsstillende.   

Dr. Smith  fant  så ut hva som var felles for mange misbrukere og bisto med hjelp og støtte i forhold til dette. De fleste misbrukere var feilernært, de hadde ofte uholdbare boforhold, en økonomi som gjorde at de måtte ty til kriminell aktivitet eller prostitusjon og de hadde lite eller ingen relasjoner i et trygt nettverk og ofte et anstrengt forhold til menneskelig nærhet. Mange hadde også en traumatisk fortid. Alt dette skapte ubalanse både fysisk, psykisk og sosialt. Med andre ord slet de fleste med depresjon, var angstfylte og svært ensomme og hadde mye fysisk smerte når de var på nedadgående rus. Med dette dypdykket så Dr. Smith & co at misbrukerne ikke fikk den hjelpe de trengte, og sjeldent når de var lengst nede og mest motivert.

* NADA-protokollen som utøves slik den skal, var til stor hjelp for personalet ved Lincoln. De  kunne ha opptil 400 pasienter i uken, men hadde svært få menneskelig og økonomiske ressurser å ta av. NADA-protokollen var lett tilgjengelig fordi flere ved dagavdelingen kunne sette akupunktur-programmet.  Effekten av behandlingen ga først og fremst ro i neversystemet og styrket immunforsvaret slik at kroppen ordnet opp mye selv. Den krevde ikke mye plass da de kun fylte opp et rom med stoler så mange kunne behandles samtidig og akupunkturnålene var billigere enn medikamentene. Det var ingen krav om rusfrihet når de kom til akupunkturrommet som var satt av til dem som var påvirket.  Med utdanningen personalet fikk i NADA-protokollen ble det slutt på konfronterende og arrogante holdninger mot den hjelpesøkende og derfor heller ingen disharmoni mellom pasient og personalet lenger.  

*Se under hvordan NADA-protokollen skal utføres

I tillegg til å gi NADA-protokollen bisto også staben i førstelinjen ved Lincoln med litt praktisk hjelp.  De hadde nært samarbeid med sosialen så pasienten kunne få en egnet bolig, økonomisk trygghet og de ble veiledet inn på sosiale arenaer hvor de kunne senke forsvaret før behandling og terapi ble satt inn. Dette bidro til at pasientene kunne nyttiggjøre seg behandlingen de ble tilbudt på en annen måte enn tidligere.

Mange av pasientene ved Lincoln var dømt til å møte opp og gå i behandling. Dr. Smith trodde aldri på tvang, derfor lot han pasientene selv fortelle hva de var dømt for og hva deres mål ved en slik alternativ straffegjennomføring var. Dommen kunnen være alt fra trussel om å miste omsorg for barn, sosialpenger, fengselsstraff for prostitusjon eller måtte sitte fult av en fengselsstraff. Sammen fant de et opplegg som skulle bidra til at den domfelte skulle lykkes i sine mål. Dr. Smith var klar over hvilken effekt en mestringsfølelse ga derfor fikk personale og pasient hvert sitt tydelige ansvar, noe som også ga gode resultat.  

Oppsummert: I de knappe 30 årene på dette tidspunktet i 2003 hadde Dr. Smith erfart at personlige og individuell tilnærmingen og NADA-protokollens effekt virket motiverende. Pasienten slapp å snakke samtidig som de ikke måtte være alene. Roen akupunkturen gir er en annen enn den pasienten kjenner fra rusmidler eller medikamenter og dette ga dem håp og tro om at endring også var mulig for dem. Personalet ble mer engasjerte når de ga en hjelp som viste at noe positivt skjedde. På bakgrunn av denne tilnærmingen arbeidet pasient og personale ved Lincoln side om side mot et målrettet,  strukturert, definert og uttalt behandlingsmål.

Noen etterord fra meg (Rita Nilsen)

Denne avdelingen ved Lincoln Hospital genererte mye penger til sykehuset. Både sosial – og kriminalomsorgen kjøpte tjenestene deres fordi dem opplevde at behandlingen ga gode resultat. I 2011 ble denne avdelingen for rus og psykisk syke som lå utenfor selve sykehusområdet flyttet til en kjeller i sykehuset. USA hadde  en økonomisk nedgang og trodde de kunne spare penger ved ikke å leie eksterne lokaler. Men så feil gikk det an å ta. Dette bidro til at rusmiddelavhengige ikke ville oppsøke Lincoln Recovery centre, som avdelingen het, lenger. Nå ble de kroppsvisitert av politiet hver gang de kom til behandling, de fikk ikke NADA-protokollen slik de var vant med og store deler av personalet ble byttet ut med NADA-utrente sykepleiere, og sist men ikke mist gikk Dr. Smith av som leder og ut i alderspensjon.  Da Dr. Smith døde 24. des. 2017 etterlot han oss 37 års kunnskapsbasert hjelpetiltak som vi står fritt til å bruke. Jeg har selv arbeidet med denne tilnærmingen i 21 år og vet at den fungerer. ( Som vanlig NADA-utøver 7 år og siden i 14 år som NADA-utdanner i Norge)

* Dere som har deltatt på et NADA-kurs kjenner jo i prinsippet til hvordan vi skal gå frem:

Betingelsesløs: Ingenting hindrer en til å motta NADA-protokollen (bortsett fra de som har sykdom som trenger lavt immunforsvar). Viktig at flere på arbeidsplassen er NADA-utøvere

Non-verbal: Ingen samtale knyttet til NADA-settinger, hverken før, under eller etter settingen. Den hjelpesøkende styrer enhver kommunikasjon

Minst mulig fysisk kontakt: Hold god avstand, minst mulig fysisk kontakt med koppen. Håret tar mottaker selv bak øret om det er i veien

Ta ingenting personlig: Uansett hva mottaker måtte si til deg av krenkende art må du ikke ta det personlig. Snakke med din leder om nødvendig

Vær lydhør for NADA-mottagers ytringer: Forstå den hjelp de selv ber om og vær rask med å finne den sammen med dem

Næringsstoffer: Tilby mat og de viktigste vitaminer og mineraler om du har mulighet.

Hvorfor ???

Rita Nilsen, ANTA-kurs
Medlemsbladet til IOGT juni 2019

ANTA-kursdeltagere kan slite med alt fra misbruk av mat til misbruk av dataspill, men de fleste har problemer fordi alkohol eller andre rusmidler tar overhånd over livet. Felles for alle er at de ikke har hatt ord eller evne til å fortelle hva de slet med i ungdommen. Mangt og meget er glemt når de kommer til kurset, men de forteller litt om hvordan de opplever sitt eget misbruk og hvorfor.

(Mann i 40-årene) Det var sinnet som ødela for meg…ingen ville ha noe med meg å gjøre. De stengte meg ute alle som en. Jeg klarte å oppføre meg ordentlig en liten stund. Noen ganger så lenge at jeg til å med trodde jeg hadde funnet venner. Så skjedde det noe og rullgardina gikk ned….

(Mann i 30-årene) Jeg blir så feit når jeg ikke bruker amfetamin for jeg trener aldri. Vil ikke at noen skal se på kroppen min. Gym på skolen var aldri et tema for meg. Gå i dusjen med en helt haug andre var helt uaktuelt…

(Kvinne i 30-årene) Gutter var ikke vanskelig å få tak i…de faller som fluer når jeg setter inn sjarmstøtet. Men sex orker jeg ikke når jeg er nykter…

(Mann i 30-årene) Ensomheten gjør at jeg ikke klarer å få orden på livet mitt. Jeg klarer meg bra når jeg er i fengsel eller på institusjon, men ikke i egen hybel eller leilighet…

(Mann i 40-årene) Det er noe som mangler når jeg ikke inntar noe. Fikser ikke familielivet uten at jeg juster litt. Nå som jeg har mistet alle kjenner jeg at jeg savner dem. Da jeg var med dem savnet jeg rusvenner og rusen, men nå som jeg har friheten til all rus når jeg vil savner jeg dem alle. Det blir liksom aldri bra nok…

(Kvinne i 40-årene) De sier at jeg ikke får mer døgnbehandling – jeg har fått så mange og at jeg bare går tilbake til det samme når jeg skrives ut…

Målet med kurset er mer selvstendighet og personlig anvar for eget liv

Om dere hadde hørt det bakenforliggende for slike uttalelser så kunne dere forstått hvorfor de har handlet som de har gjort. Det er dette jeg oppmuntrer dem til å snakke med noen om. Det er ved å bli kjent meg seg selv og sine egne reaksjoner og reaksjonsmønstre, det er da de kan få til en varig endring. Som jeg alltid sier; det er en grunn for at du en gang søkte deg til du følte hjalp deg og ble der – koste hva det kostet.

Fra 2000 har jeg kjørt grupper av ANTA-programmet stort sett i Oslo, i jobben hos IOGT i Norge er jeg over hele landet. I kurset har vi fokus på årsak og virkning. Altså vi ser på ting fra fugleperspektiv og ned på mikronivå og alt dette gir økt forståelse og mening for den som selv søker seg til kurset. Det jeg har hørt aller mest igjennom årene er: Hvorfor har ingen fortalt meg dette tidligere?

Uka’s refleksjon: Et valg

Denne helga har jeg deltatt på landsmøte til IOGT Norge. En opplevelse som vil sitte i kropp og sinn i lang tid. Det jeg har tenkt mye på disse dagene er at alt som skjer har jo begynt et sted og at det er noen godt tenkte tanker som har fått ting i sving

Året min arbeidsplass ble stiftet i Norge er 1877 , knappe 30 år etter selve oppstarten i USA. Fra den gang og frem til i dag har formålet egentlig handlet om å forebygge den lidelse alkohol, og i de senere år, andre rusmidler gir den som misbruker og alle rundt dem

Denne gjengen vet hva det snakkes om når IOGT sier at de vil gjøre det lettere å ta alkohol- og rusfrie valg

På midten av 1800-tallet hadde de sine utfordringer også i forbindelse med misbruk av alkohol. IOGT hjalp både kvinner og barn ved holde avholdsfokuset varmt og levende. På den tiden var nok moralen høyere hos alkoholselgere enn vi kan finne hos dagens rusmiddelselgere så vi har nok noen flere utfordringer med tanke på de svært unge alkohol og rusmisbrukere

Disse varne er ikke rettet mot en voksen kundegruppe, men til unge jenter

Den jobben IOGT’ere gjorde på 1800-tallet er den samme vi skal gjøre i dag: Vi skal bidra til at det skal bli lettere å ta alkohol- og rusfrie valg. Tenk at ideen som var tent hos ett menneske som klarte å få med seg flere har holdt seg levende i alle disse årene. Og er det ett VALG jeg har tatt så er det å holde liv i ideen – det går an å forebygge på mange nivå…

Geir Riise Generalsekretær i Den norske Legeforening: Se et svært viktig foredrag

Uka’s refleksjon: Reflekter med meg

Mennesket – naturen – er et vakkert skaperverk

Denne uka har jeg fått være med på en utrolig rundreise i menneskesinnet og min egen kunnskapsbase. Konklusjon: Takk for at jeg får være med på slike reiser

Denne uka skal ikke jeg reflektere høyt selv, men jeg inviterer dere til å reflektere sammen med meg. Med tillatelse inviteres du altså til en sniktitt inn i et ANTA-kurs uten å ha betalt inngangsbilletten som er et liv med avhengighet og misbruk.

Først ut er det en som fikk møte seg selv for første gang på 8 år som rus og krimfri. Nest ut er det en som har levd i noen år og som har søkt hjelp siden 1973, dernest avslutter jeg med en bloggers refleksjoner fra temaene vi går igjennom på kurset.

Vann meg så jeg kan puste igjen…

Jeg drukner i mitt eget hi. Fylt av avfall, grums og tørketid. Helt uten stimuli og langt borte fra det fri. Å dø alene forut min tid, er i strid med min egen livsfilosofi. Prøver å søke ly.  Omringet av skrekk, gru og hykleri. Min eksistens er en trussel, for de lar meg streve med å gli forbi. Prøver å sette strek over min biografi. Valgte en sti som var hel feil ifølge dem. Jeg vil leve for meg selv, og ikke for de. Gi meg en sjanse til å vise frem. Jeg ikke er et handicap uten lem. Vann meg så jeg kan puste igjen

Kursdeltager 2. Tanker og refleksjoner fra kurset

Dette er noe av det beste jeg har fått ut av grupper og samtaler jeg har hatt i diverse behandlingssteder fra de jeg kaller de boklærde! Her har det vært rett fra levra til mennesker som har levd i helvete på godt og vondt. Jeg har fartstid fra diverse såkalte behandlinger siden 1973. Det har vært masse pekefingre og dommere, blitt sett på ovenfra og ned og sjeldent regnet som det menneske jeg er uansett hva jeg har i min bagasje jeg. Er så glad for den kunnskapen jeg har mottatt på bare 5 dager, fått bekreftelser på så mange fordommer og tanket som jeg aldri før har turt å dele med noen

Kursdeltager 3. Tøff kjærlighet er det eneste som nytter

…Og jeg får aldri nok av Rita Nilsen, et helt fantastisk menneske på alle måter. Om noen lurer på overskriften, så kan jeg skrive under på at tøffere kjærlighet enn det hun gir, skal du lete lenge etter. Der nytter det ikke å lure seg unna, for hun griper fatt i deg, ikke noe dill-dall, men du forstår at hun oppriktig ønsker å hjelpe deg på rett spor. Ekte kjærlighet med andre ord! Og det rare er at hun ikke går tom for kunnskap heller. Og for selv om det virker som det er fullt oppe i hodet mitt, klarer hun likevel å prente inn litt til, av ren og skjær raushet og omtanke. Rita «kapper ikke av hånden på noen». Hun vil bare vise hver enkelt at de innehar egenstyrke, og at det er opp til den enkelte selv og bruke den fremtidsrettet, først på oss selv, for så senere kunne bidra i den store sammenhengen. Det er kun opp til den enkelte å ta mulighetene, ta ansvar for vårt eget liv. Hun er en veiviser, og veien har hun gått opp selv! For oss…

…Bare noen ord til de som skal gjøre veien enda lettere å gå for oss “avhengige mennesker”, nemlig politikerne. Jeg håper og ønsker at alle byråkrater og de «høye herrer og damer» etter dagens besøk kan se hvilke ressurser det ligger i et hvert menneske, selv de som har brukt litt lengre tid på å komme seg opp i lyset. Og det har kanskje sin årsak. Det meste av ansvaret ligger jo hos personen selv, men hadde tilretteleggingen av hele behandlingsforløpet innen rusbehandlingen vært bedre organiser og «bygget opp», hadde flere kommet seg dit lenge før. Likevel er jeg takknemlig for at de stilte opp, viste litt av veien de også, og muligens bidrar til at færre personer som lider av avhengighetssyndromet stigmatiseres og ikke settes i bås. Alle vi seksten er synlige bevis på at det går an, at vi er ressurssterke om vi bare slipper til! Takk for at dere lyttet og åpner opp for mer åpenhet og forhåpentligvis gjør veien lettere. Vi vil jo være i lyset, ikke bare se det!

På avslutningen kom lokalpolitiker Harald G. Rønneberg, høyres ordførerkandidat i Sarpsborg, Kristine Gustavsen, SV førstekandidat, Sarpsborg, statssekretær Anne Grethe Erlandsen og Christian Sohlberg fra Helse og omsorgsdep. (HOD) På bilde er både kursdeltagere og frivillige i IOGT, samt de nevnte politikere og byråkraten

Jeg gleder meg til å treffe noen av disse og mange andre fra et av ANTA-kursene jeg har holdt i vårt langstrakte land, samt alle i IOGT-systemet som kommer på landsmøte til IOGT

Finn ut hvor neste ANTA-kurs skal være: ANTA-kurs

Jeg anbefaler også at dere leser hennes a’ha opplevelse med sjokolademisbruk

Uka’s refleksjon: Som en kurèr

Et sterkt møte med sterke historier og verdien av mange års yrkeserfaring

De sitter og lytter på en uventet deling. » Jeg skulle bare kjøpe meg en pølse før jeg skulle kjøre videre» Jeg er en x-misbruker på vei hjem til samboer og barn etter jobb. Det var noen år siden han har sittet inne eller vært i hjelpeapparatet og synes livet smilte til han for første gang i livet

Det var julebordstid, nærmere midnatt, fredag og mange var ute. Støyen inne på bensinstasjonen gjorde at han vurderte å bare gå ut igjen, men han var så sulten. Utseende hans med de synlige tatooeringer helt opp til hårrota, tegn etter tunge øreringer og med møkkete arbeidsklær, jeans og hettegenser , bidro til at han så ut som en sliten narkoman.

Mens han står ved søppelbøtta utenfor og tar av pølsepapiret hører han: Jævla narkoman før han får seg en skikkelig dytt så cola og pølse fyker bortover. Han snur seg og ser rett inn i en bulldoser av en kar som løfter armen med en knyttet nevne. Gamle strategier våkner og på null komma null ligger muskelmannen på bakken med knukket nese og hyler

Liten og spinkel av vekst, en voldelig mor og far, seksuelle overgrep fra tillitspersoner i fosterhjem og mobbing hadde gitt grobunn for farlige forsvarsmekanismer. Hurtighet og uventede slag og spark mot områder på kroppen som slo en hver motstandere ut uansett størrelse og styrke, var hans strategi. Han ble betraktet som svært voldelig. Det var iallefall det som sto i papirene hans. Ikke minst hos politiet. Hendelsen på bensinstasjonen endte med 18 mnd. fengsel, brudd med samboer og null samvær med barnet

Denne noe anonymiserte historien ble delt for mange år siden i et fengsel jeg holdt kurs. I samme gruppe satt en fyr som oppsøkte steder og situasjoner hvor han kunne utøve vold. Han kunne sitte hjemme og fyre seg opp for så å gå ut i natten og finne noen han kunne sloss med. Han dro alltid alene på fremmede plasser. Ofrene han plukket ut var aldri tilfeldig valgte og der hvor politiet hadde blitt tilkalt fremsto han alltid som offer. Men alt har sin tid. Den siste voldshendelsen var blitt filmet derfor havnet han bak lås og slå

For å si det kort så kan jeg fortelle at samtalen mellom disse ble spesiell. Den unge mannen med mange dommer synliggjorde hva en uventet og uforståelig voldshendelse kunne resultere i for et uskyldig menneske. Han som utøvde vold mot en fremmed, den vold vi ofte kaller «blind vold», fikk se en side ved det han gjorde han aldri hadde hatt fantasi til å tenke seg frem til. Det fine ved det vi fikk oppleve var at de begge uforstyrret fikk dele hva de selv hadde tenkt. Ikke mist fikk han med mange voldsdommer fortalt sin historie og ble trodd. Noe han ga uttrykk for at gjorde han godt

I Sandeid fengsel denne uken hvor jeg hadde foredrag om vold, fikk jeg et flash back til den overnevnte historien. Der satt det også mennesker som aldri hadde fått fortalt sin side av det de var dømt for og av den grunn heller aldri fått den hjelp de trengte

Her jeg sitter og tenker jeg tilbake er jeg lei meg for at jeg ikke fikk delt denne historien med dem. Da kunne jeg også fortalt at den unge mannen fikk jobben sin tilbake, opparbeidet tillit til samboer og at de i dag er gift og har fått et barn til. Han som hadde oppsøkt situasjoner hvor han visste det ville bli bråk, har fått god hjelp og arbeider med voldsutøvere i sitt eget hjemland

Uka’s refleksjon: Rundt neste sving


Bakgrunnen for denne uka’s refleksjon er knyttet til et ungt menneske på 20 år som forlot oss i natt fordi noen har gitt han tilgang til narkotiske stoff

Denne uka har jeg vært på jobb i både kvinne- og mannsfengsel. Der møtte jeg innsatte som nok har tenkt som denne unge mannen vi kan lese om i artikkelen til Tobias Kvalvik Henriksen i Nordlys: Hadde de ikke fått det hos meg, ville de ha fått det hos andre. En kortsiktige tenkning jeg vanligvis møter hos ruspåvirkede eller dypt deprimerte. Jeg pleier å si at det er en kortslutning på vei til frontallappen og av den grunn klarer de ikke å tenke lengre enn til første stopp. Første stopp i denne forbindelsen er utsikten til rasktjente penger og lett tilgang for eget rusmiddelbruk. Den unge mannen har familie og en ordinær jobb, bruker hasj og selger hasj, men ingen kjenner til den siden som omhandler narkotika.

Utseende og posisjon

Historien er ikke så unik som man kan tro. I denne forbindelse går tankene tilbake til en jeg traff for mange år siden i et fengsel. Han var i en tilsvarende situasjon som den unge mannen i artikkelen – inntil han ble tatt. Den innsatte så nokså feilplassert ut der han satt ved langbordet i fengselsavdelingen. Han hadde hatt en ledende stilling, på fritiden trente han sønnens idrettslag og hadde hatt en sentral rolle i sameiet hvor familien bodde.  Kona var svært aktiv i foreldrearbeid på skolen begge barna gikk og drev et eget lite firma med noen ansatte. Som bi inntekt hadde mannen solgt narkotika til en utvalgt krets, som han selv forklarte det for å dekke eget misbruk. Ingen i hans familie eller nære venner visste om denne siden av mannens liv.

Selvinnsikten

Da jeg traff han var han på slutten av en lengre dom for oppvaring og salg av narkotika. I Veivalget (ANTA-programmets fengselsgruppe) snakker vi om mangt og meget, også hvordan en tenkning kan opprettholde lidelse.  Selv etter flere år bak murene holdt han fast på at om han ikke hadde solgt så hadde noen andre gjort det, og han trengte pengene like mye som dem. Hans eget forbruk kostet en del derfor måtte han selge.

For å opprettholde livsløgnen trøstet han seg med at ingen hadde tatt skade av det han hadde solgt eller hans eget bruk av narkotika for den sak skyld. Han understreket at han aldri hadde solgt til mindreårige, og at alle hans kunder var voksne og ressurssterke.  Dessuten så hadde han heller ikke påført familien dårlig økonomi og han hadde fulgt opp sine forpliktelser som samfunnsborger og familiefar. Om vi ser rundt neste sving av hans liv så er nok virkeligheten noe annet enn hva hans tenkning gir inntrykk av.

Fakta ved bruk og salg

På vei til sønnens fotballtrening ble mannen stoppet i rutinekontroll. Det ble funnet et parti narkotika som var noe litt for mye til at det kunne gå under betegnelsen eget bruk. I en razzia hjemme ble det funnet mer narkotika og et høyt pengebeløp i kontanter.  Utfra blodprøvesvaret var han også svært ruspåvirket bak rattet. Vips! Flere år bak lås og slå.

Ved salg og bruk

En lang historie kort: mannens ektefelle ble også satt i fengsel fordi påtalemyndighetene mente hun måtte ha deltatt i narkotikasalget eller iallefall visst om det. Barna ble tatt hånd om av familie, hus, jobb og nettverk forsvant.

Ved ikke salg og bruk

Hvordan ville det ha sett ut om mannen hadde tenkt litt lenger enn han gjorde. Altså ved å ikke gi noen en mulighet til rusmisbruk, bare for selv å få et øyeblikks rusopplevelse – for så til slutt å ødelegge seg selv og sitt: Da kunne han ha fulgt opp barna sine som betød mye for han, kona kunne leve det livet hun satt pris på med barna, ektefelle, foreldre og venner. Hun kunne også ha gitt noen en arbeidsplass og trygg inntekt.

Vi kjenner ikke livet hans kunder har fått. Hva de eventuelt har skapt av problemer for seg og andre pga. sitt rusmisbruk. Hvor mange barn, partnere, familiemedlemmer og andre som kan være rammet negativt av deres rusinntak. Legale eller illegale rusmidler er ikke spørsmålet, men hva et hvert middel med ruspotensiale gjør med hjernen og den atferd som følger deretter.

Til slutt

Dette ligger som sagt mange år tilbake i tid, historien er noe endret. Det vil si at det er flere historier som er satt sammen – forløp og resultat med tap av alt pga. av fengselsopphold. Noen av de jeg har vært bort i har ikke klart å endre seg, andre har snudd 180 grader og har jobbet seg tilbake til det livet de skadet med salg og bruk. Kvinnen jeg har i tankene her satt i varetekt i noen uker, fikk en betinget dom og flyttet siden til en annen kant av landet. Mannen kom etter dem etter endt dom og i dag har de et liv som hvem som helst «hvermannsen» . Mannen sa: Jeg har alltid hatt en langsiktig strategi i mitt ordinære arbeid, fulgt de planene og delmålene som er satt, men jeg gjorde ikke det for mitt eget liv…

Mine tanker går til den som mistet sitt umistelige barn i natt

Et vitnesbyrd fra ett liv

Foto: Benedikte Ugland

Når det blir trøkk fra mange kanter mister jeg fokus. Denne kvinnen minner meg på noe svært viktig. Må bare si: Tusen takk for hjelpen…

» Kjære Rita en ting må du love meg og huske på! Tenk på hvor mange liv du har reddet på grunn av din medmenneskelighet for mennesker som sliter. Kunnskapen du deler og ANTA kurset som gir et leveverdig liv. Dette er livreddende kunnskap. Bak hver misbrukere er det familier som slipper frykt, barn som slipper og være redde.  Gjennom årene har jeg også sett mange av mine venner komme tilbake til livet på grunn av hjelpen de har fått av deg. Den er verdifull for hele familien i generasjoner.  Jeg selv har fått kontakt med tre barn og to barnebarn og har en fin. Leilighet og et trygt liv😍

Etter mange år på institusjoner for rusbehandling var det din kunnskap om avhengighet og mulige bakenforliggende årsaker som gjorde at smerte, utrygghet og angst som satte som en smertefull klump i bryste og som med ANTA-kunnskapen forsvant. Da kunne jeg ta fatt på livet. Løfte blikket og være meg

Så TAKK kjære Rita vet ikke hvor jeg hadde vært i dag uten den hjelpen jeg har fått. Kanskje død eller at jeg enda hadde hatt et liv på gata som narkoman. Gudskjelov får du fortsette din jobb gjennom IOGT og nå får du jobbe spredt utover landet så flere får tak i kunnskapen det er stort.

Må jo si IOGT og er heldige som fått deg med på laget og at jeg fremdeles kan ha kontakt med deg. Livet jeg hadde før vil jeg ikke ha tilbake. Det er som jeg sa vært fylt av smerte, angst, utrygghet og ingen glede. Mange meg med har det sånn i dag og når jeg ser du skal ha ANTA-kurs rundt om i Norge vet jeg at en dag skal de få leve et liv rusfri med familien sin også. Så Rita lov meg igjen huske at den kunnskapen du gir redder liv barn og familier. Ikke bry deg om dem som snakker stygt om deg eller lager problemer. Vi er mange som vet hva som bor i deg.  Det er sååå stort TAKK 🙏❤️👍»

—————————- X——————————