“I drømmene mine om framtida var det ikke med noe om uføretrygd, sanseløs fyll, avrusinger og opphold på alkoholavvenningsklinikker. Men det er lenge siden jeg trodde at drømmene mine ville bli oppfylt, kanskje jeg aldri har gjort det, eller hatt grunn til å gjøre det. Jeg veit ikke.”, er det første jeg skriver i dagboka …
31. juli 2018 min siste arbeidsdag i Retretten. I morgen 1. aug. 2018 går jeg over til være bla. undervisningskonsulent i NADA Norge I en celle i Oslo fengsel i våren 2001 sammen med Petter Lange ble ideen om Retretten sådd. Desember 2002 hadde jeg klar å skaffe pengene til gavebrevet og stiftelsen ble registrert i …
Totalavholdende fra alle midler som kan sette det ekte følelseslivet ut av spill i 21 år. Har det vært vanskelig? Er livet som menneske til tider vanskelig? Takk for hjelpen alle dere som har holdt meg opp når jeg har hatt det tungt, vondt og vanskelig. Takk til alle dere som har ville meg godt …
. Tenker tilbake på hvordan det hele startet. Altså hvordan Retretten så dagens lys. En søndag våren 2001 hvor jeg nettopp hadde gjennomført en retreat hos nonnene på Nesøya ringte telefonen. Det var fra en betjent i Oslo fengsel. Denne betjenten var den første jeg støtte på da jeg hadde forsamtale før innleggelsen på Trasoppklinikken …
Våren 1996 fikk jeg stemplet: Behandlingsresistent. Altså var jeg ikke behandlingsbar. I dag, 24. nov. 2014 har jeg vært totalavholdene fra alle midler som kan gjøre noe med følelseslivet mitt – altså i 18 år. Jeg har ikke drukket alkohol, ikke tatt piller som er følelsesregulerende, ikke røyka en pipe hasj eller dytta i meg amfetamin. …
Nå har det gått noen år hvor jeg har fått mulighet til å delta i mitt eget liv – på godt og vondt. Hver eneste dag fra 24.novmber 1996 har jeg våknet opp om morgenen uten å innta alkohol, piller eller narkotika. Å si at alle disse dagene bare har vært gode – at jeg har kjent på …
