So fare so good, still sober and clean. Den 23 november 1996 tok jeg min siste pils, siste dose av amfetamin, pille og alt mulig annet jeg kunne numme ut følelseslisvet mitt. Hele 26 år har gått. Her jeg sitter i dag, kan jeg kan kjenne en hinsides takknemlighet for at jeg fremdeles er totalavholdende …
Så lite, men likevel så enormt mye – for noen. Kunnskap gjør en forskjell. Ikke minst gir den en innsikt som igjen gir kontroll over eget liv. Noe som er livsviktig for den som har utviklet en avhengighet og misbruker alkohol, narkotika eller andre tilstands – og stemmingsforandrende midler og metoder, og som vil endre …
Der jeg står fremstår jeg nok for mange som sterk, uten noen problemer og at alle vonde ting er lagt bak meg. Jeg har en bolig hvor jeg kan bo trygt, en jobb jeg elsker, en mann som er stø som et fjell og mange venner. Dette er nok en sannhet med modifikasjoner. Til tider …
Ta ikke håpet fra meg! Riv ikke utsikten om en bedre framtid bort fra mine drømmer, for jeg trenger det så sårt, skrev jeg i en av dagbøkene mine. Av og til tenker jeg på akkurat dette – hvorfor skrev jeg det? hva var det jeg opplevde som fikk meg til å skrive disse ordene …
Totalavholdende fra alle midler som kan sette det ekte følelseslivet ut av spill i 21 år. Har det vært vanskelig? Er livet som menneske til tider vanskelig? Takk for hjelpen alle dere som har holdt meg opp når jeg har hatt det tungt, vondt og vanskelig. Takk til alle dere som har ville meg godt …
