Helgen så langt har på mange måter vært veldig fin selv om mannen i mitt liv er syk. Alvorlig syk også. Manflue. I say no more. Vi skulle vært borte, men med en så alvorlig smertefull, grusom sykdom måtte vi bli hjemme og tar igjen det ugjorte neste helg. Lite jeg får gjort annet til …
Det er så jæv…lett å snakke om det vi ikke kan gjøre noe med, sa mannen på nabobordet til kvinnen han satt med. Jeg hørte ikke hele samtalen, men det virket som han var litt mer enn irritert. Den varme vaffelen som ble servert gjorde at oppmerksomheten min fikk noe annet å feste seg til …
«Takk Rita for at du snakker om at du også har hatt det vanskelig. Alle på Face og Insta er så jævla takknemlige og lykkelige. Spes dem som har vært nyktre ei stund. Du har vist at du ikke har hatt det lett når det har vært tøft og du har ikke akkurat pynta på …
En bekymret tenåringsmor tar kontakt og spør: Tror du all denne åpenheten om selvmord blant unge kan ha en smitteeffekt på andre unge som har det vanskelig? Det har jeg ingen svar på, men det jeg vet er at selvmord blant unge har vært fra tidenes morgen. En annen ting jeg vet er at det …
Vi sier gjerne at alt har sin tid – vi starter opp med noe, jobber med det frem til det går ut på dato og lar det gå ut av tiden. Menneske fødes, vokser opp, reproduserer seg ( på en eller annen måte) og dør. Altså går ut av tiden. Sånn blir det for meg …
Med iphone på fanget, ingen øreplugger og lyden på høyt, hører jeg at det er en actionfilm som sees på. Barnet gråter, mor løfter mobilen nærmere ansiktet. Det sees så brutalt ut, men når begeret er fult, kreftene borte, opphører kampen og en overgir seg. Siste rest av energi førte mor og barn hit til …
Nå var jeg så klar for å dele dette med deg. Du skulle få høre om det mørke jeg hadde vært i. Et sted hvor en med min forhistorie egentlig aldri skal være, med tanke på hvilken fare det er for liv og helse. Du skulle få høre om det som tok gleden ved livet …
Denne uken har vært fin og jeg føler at noe av det vondeste av det vonde er i ferd med å slippe taket i meg. Alle de presenterte løgnene, manipuleringen for å skjule noe annet og den utførte ansvarfraskrivelsen som noen trengte en syndebukk til, hvor jeg ble deres utvalgte, blir så smått satt på …
Det var som om to hjerter møttes – to hjerter som gråt for det samme. Ikke for oss selv, men for alle dem vi ikke lenger kunne strekke våre hender ut til. Diakonen som ble anbefalt meg hadde aldri møtt meg eller kjente til hvorfor jeg ønsket å snakke med han. Som vanlig i sjelsorgssamtaler …
Første gang jeg møtte deg virket du så innesluttet og redd. Jeg visste ikke så mye annet enn at du slet med rus og spiseforstyrrelser. Mamma’n din ba alt og alle på sine knær: Hjelp datteren min! Hun dør fra oss! Vi kan ikke miste henne! I dag så jeg igjen dine første sko forgylt …
