En verden i et kaos av uvitenhet. Ingen vet noe med sikkerhet. De som vet litt, vet likevel ikke nok til at vi andre uvitende kan beroliges. Frykt som utløses av en reell usikkerhet for fremtiden – en fremtid med konkrete utfordringer hvor det ikke finnes en løsning i sikte – en løsning som kan …
Jeg klager ikke over min livssituasjon for jeg har det så fint et menneske kan ha det i disse tider. Det som skjer i verden påvirker samtlige på en eller annen måte. Ingen er spart, derfor velger jeg å se på hva jeg kan bidra med i disse dugnadstider sammen med blant annet mine kollegaer. …
Jeg ser sjefen min, Cecilie Widnes, stopper litt opp da hun hører meg si: jeg var glad jeg fikk kreft. Det går noen sekunder før hun kommer tilbake til meg. Av og til tenker jeg at jeg må ha et snev av Tourette’s for jeg kan si ting uten å tenke meg om. Det er …
Tjenestetelefonen på jobben er åpen som vanlig kl.08.00-22.00, hver eneste dag, 365 dager i året. Like mange dager i året er det jeg som har den. Jeg får mange spørsmål og noen av dem er knyttet til kriminelle. Dem som kjenner til meg vet at jeg har arbeidet i fengsle siden 2001. Det noen ikke …
På vei til toget, gjennom parkanlegget som ligger rundt Oslo Universitet er plenene dekket av løv. Lukten fra det våte høstløvet vekker minner fra barndommen. Gode bilder kommer frem på netthinna. Dette er fra en slitsom tid hvor hovedoppgaven min besto i å gjemme meg fra alt og alle. Slippe unna all oppmerksomhet og finne …
Det å bære på hemmeligheter er slitsomt. Hemmeligheten om at kreften hadde tatt bolig i kroppen min ble vanskelig å holde helt for meg selv. Noen måttet jeg fortelle det til – disse ble igjennom dette også tvunget til å bære på en tung hemmelighet. En tilstand som ikke er god. Spesielt ikke om de …
Det var en urolig sjel som kom inn i rettsalen i dag for å få sin dom forkynt. Kjæresten satt der,en vakker ung kvinne. Hun var svært blek med et redd blikk. Aktor var der først av alle, forsvarer kom rett etter og tok i mot den tiltalte som ble fulgt inn av to fra …
