Ikke det tenkte, men det gjorte

Hjem for voksne

Jævelungen ingen orket…Propell som ingen fant der det ble forventet å finne den…Så her, så der, men sjeldent der den skulle være…Var på skolen når det passet, stakk av så fort anledningen bød seg…Slosskamper, røvertokter, lureri og rusmisbruk ble tidlig en del av en vanlig hverdag…

Ja hva kan det komme av?

Noen kommer fra et hjem for de voksne. Krangel og bråk fra morgen til kveld. De vonde ordene og/eller slagene som hjemmet var fylt av  hadde ikke er barn mulighet til å forstå rekkevidden av. At mange av ordene og handlingene som ble hørt og sett var trusler kun en voksen kunne handtere. Når de voksne roet seg og trøstet hverandre var det ingen som så den lille. Frykten den satt igjen med,  som fulgte med i kropp og sinn døgnet rundt, var det ingen som tok hensyn til.

Utenforstående så inn og  tenkte: Stakkars liten, men vi kan ikke blande oss inn og snudde ryggen til og gikk si vei.

Mange jeg møter i dag har alltid har følt seg uønsket. Mange er mine LIKE. I dag kan vi forstå at vi var både ønsket og elsket, men handlingene den gang fortalte oss noe annet. Vi forsto ikke hva de voksne kunne tenke, kun  hva de gjorde. Sårene vi bærer på  har som regel for mange av oss grodd, men sårbarheten er høyst levende.  Handlinger som minner oss på en tid hvor vi slet for å slippe å kjenne på klumpen i magen og frykten for at noe skulle gå galt der hjemme kan vekkes raskt. En hver opplevelse av trussel på viktige områder for oss kan raskt utløse følelser og handlinger vi ikke  kan kontrollere.

Døm ikke et barn utifra det du ser – still spørsmål om hva som kan være årsaken til at det handler som det gjør !

 

 

 

 

2 thoughts on “Ikke det tenkte, men det gjorte”

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *