Det gjør vondt

Famile og nærståendedag
Famile og nærståendedag

Triste øyne og bristene stemmer, bøyde hoder og skjelvende hender. Sorgen, savnet  og smerten var å ta og føle på. Så mye vondt og alt kan knyttes til en ting: Rusmiddelmisbruk

Slike dager har jeg hatt mange av opp igjennom årene. Dagen hvor alkoholikeren, narkomane eller pillemisbrukeren skal sitte sammen med en nærstående og innta samme kunnskap om avhengighetssyndromet. Alle har en forventning til denne dagen – alle håper at den skal gjøre en forskjell. Og det gjør en slik dag. Ikke alltid som ønsket, men en forskjell gjør den.

Felles for mange av de som kommer – misbrukeren eller den nærstående, spesielt om det er et familiemedlem, så er det redselen for å såre ved å fortelle hvordan det har vært. De usikre blikkene, fingrenene som vris i hverandre og stotringen med ordene, svir langt inn i sjela på meg. Jeg vet så inderlig hva de går igjennom.

De bildene jeg ser for meg at de ser i sitt indre når de skal fortelle eller sette ord på hva de har opplevd er jo mine bilder. Bilder hentet fra mitt eget liv. Men uansett mine eller deres så gir de et syn som smerter. De gir liv i minner fra en tid hvor mørket og ensomheten preget natt og dag. En tid hvor man opplevde at alle dører til gode løsninger var stengt. For noen er slike opplevelser dagen i dag. De sitter midt i det og hver dag en kamp mot en intens redsel for å miste den man er glad i og kanskje elsker høyest på jord. Deres eget barn.

Det er kun en enste ting som kan hjelpe mennesker som sitter så fanget i frykten som disse gjør: ÆRLIGHET

Den jeg synes setter best ord på dette er Märta Tikkanen:

Tidlig

Skjulte jeg min sårbarhet

For deg

Hvordan skulle jeg kunne

Gjøre deg så vondt

Å la deg forstå

Hvor vondt

Du hadde gjort meg

Slik lykkes jeg å hindre

Både deg og meg

Å vokse

           (Norsk oversettelse)

Jeg sender med dette mine aller varmeste tanker ut til den datter, den søster, bror, mor og far som var med på dagens familie og nærståendedag. Mitt ønske for dere alle – rusmiddelavhengige og nærstående – er at dere skal få komme ut i dansen med de glade, synge og juble om at livet er et godt sted å være. Jeg vet at ting tar tid, men selv en reise på 1000 mil starter med det første steget. Forhåpentligvis ga dagen i dag en begynnelse på noe for dere…

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *