Det er en sorgfull stemme som har snakket en stund nå. Jeg trekkes tilbake til dagene hvor jeg var desperat etter å få til en endring. I mitt hode hadde jeg forsøkt alt, så desperasjonen min søkte døden. Den hadde jeg oppsøkt før, men ikke ikke lykkes med å nå den. Jeg hadde noen rundt meg som så at jeg hadde det vanskelig – de ga med piller, alkohol og narkotika. Til slutt maktet jeg ikke å bli abstinent og forsøkte å unngå og holde meg nykter. Eller rettere sagt unngikk å holde meg borte fra rusmidlene. Det gikk en stund, men så klarte ikke kroppen min å ta i mot mer og jeg visste at jeg var ferdig. Ferdig fordi det fantes ingen hjelp i verden som kunne gi meg det livet jeg innerst inne hadde drømt om. Og jeg klarte ikke å gi meg det selv.
Men så kom det inn et menneske som hadde vært der hvor jeg var. Han forsto – og visste at jeg ikke drømte om et liv med mer rusmisbruk og det livet misbruket fører med seg. Han sa: Gi livet ditt en sjanse – sett bort rusmidlene og ta en dag av gangen. Det var det som gjorde en forskjell – ett eneste menneske viste meg med sitt liv at det gikk an å endre sin skjebne. Ett eneste menneske holdt håpet levende da de mørke tankene truet tryggehten jeg så smått begynte å bygge opp de første årene. I kveld blir jeg påminnet hva jeg kan gjøre for et annet menneske og ingen sier det bedre enn Stig Dagerman
Jorden kan du inte göra om. Stilla din häftiga själ.
Endast en sak kan du göra, en annan människa väl.
Men detta är redan så mycket, att själva stjärnorna ler.
En hungrande människa mindre betyder en broder mer.
Stig Dagerman
Jeg følger meg vanvittig takknemlig for at jeg kan få være med å bringe noe trygghet inn i et annet menneskes liv. Jeg får i dag lov å peke mot lyset hvor livet kan vokse og gjøre seg sterkt. Det er stort for meg.
♥