Klage på skatten?

Tjæreduften som siver inn i neseborene, lyden av fluene som farer forbi og fuglesangen fra trærne, solvarmen som når helt inn til skjelletet og romstering bak veggen jeg lener meg mot, forteller meg hvor heldig jeg er. Sansene mine virker og jeg er ikke lenger ensom og alene.

Jeg sitter her i skogen på en platting for meg selv. Den støyen som skapes av livet som leves her akkurat nå, på ytre og indre plan, gir sjelefred og tid for tanker.

Blodprøvene var fine. Alt var bra. Immunforsvaret fungerte som det skulle. Vitamin og minerallagrene  var fylt opp. Blodprosent og blodtrykk var som hos en yngre kvinne. Ja, hva mer kan jeg be om?

Kreften og hjerteproblemene kunne ha slått ut livet mitt for bare noen år siden. Psyken og rusen lenge før det igjen. Det samme med fattigdommen som rammet både mitt materielle, sjelelige og åndelige liv.

Med mine medborgeres skattepenger fikk jeg mulighet til å reise meg fra ruinene min fattigdom ga meg. Med de samme pengene fikk jeg den helsehjelp jeg trengte da kreften hadde tatt bolig i kroppen min og hvor mitt tidligere levd liv gjorde meg svakere på enkelte områder under behandlingen. I dag gir skattepengene meg en arbeidsplass hvor jeg kan bistå dem som kommer etter meg. Men størst av alt: I dag bidrar jeg på like linje med alle dere andre som betaler inn skatt. Mine innbetalte skattepenger går nå til noen andre som trenger det. Derfor vil jeg aldri klage på det jeg betaler inn i skatt!

Tusen takk alle dere som var der for meg da jeg trengte dere som mest!