HVA KAN JEG BIDRA MED?

Flere har tatt kontakt med meg og forteller at de gruer seg til gjenåpningen av samfunnet. De har hatt det godt i det de har opplevd som en kravløs tid. Noen har fortalt at deres følelse av utenforskap har vært minimal og det har gjort godt.

Disse samtalene minner meg veldig om dem jeg får hver vår. Mennesker som har følt sen-høst og vinter som en tid hvor de har følt seg beskyttet i mørket og trykke klær. Våren, spesielt 17.mai, hvor all latter og jubel over at man kan ta frem småsko, mindre klær og at man MÅ være glad for at sommeren står for dør med sine lange lyse netter, gjør personene bare enda mer triste og sårbare.

Overganger – uansett hva det er, skaper følelser og dem er det ikke alltid lett å plassere. Våren med all dens energi – den er som en fødsel, det skal spire og gro, passer ikke sammen med vinterens energi, som krever stillhet og ro.

For mange av de jeg har snakket med, kan det virke som at de har levd under umenneskelige krav fra menneskene de har kontakt med, de har følt seg uønsket eller mindre verd eller mislykket på de fleste områder i livet. Vonde og slitsomme tanker når man må gå med dem alene. Opplevelser og tanker som kan bidra til at man søker destruktive stimulimetoder. En sa det rett ut: Jeg skulle ønske jeg var alkoholiker eller narkoman, for da hadde jeg fått hjelp.

Nå er det nok veldig mange alkoholikere og narkomane som føler at de ikke får hjelp, og det av samme grunn som de som ikke er alkoholikere og narkomane. De føler at de ikke fikser livet og at det ikke er noen glede. Depresjon og angst er det som fyller hver en time av døgnet, en smerte som man må flykte i fra. Noen få flykter inn i alkohol og narkotika, de fleste finner andre måter å redusere smerten på. Mat, gaming, trening, jobbing – ja alt som kan okkupere tanker som gjør vondt.

Under pandemien har det vært mindre triggere som holder slike følelser aktive. Færre vellykka å sammenlikne seg med. Men nå åpnes samfunnet igjen og alt skal bli som før. Nå skal man tilbake til jobb og være med kollegaer og ledere som er jævlige, møte familie man ikke har et godt forhold til, delta på festivaler og større arrangement hvor man føler seg ukomfortabel.

Det jeg kan bidra med er å være en nøytral person som kan lytte til dem som trenger å snakke høyt med noen om disse følelsene. Noe jeg har gjort i 23 år og det vil jeg fortsette med!

2 hendelser på “HVA KAN JEG BIDRA MED?”

  1. Anita Nordahl

    Jeg flyttet til en utkant av Oslo, mens nettverket og venner er i byen.
    For første gang i livet ble jeg ensom, og det var 1 år før Pandemien inntraff.
    Etter å ha levd i denne korona-bobla, så har jeg bare blitt mer og mer menneskesky. Alt har blitt digitalt: bestiller medisiner, tlf.samtaler med lege, psykologen. Bestille varer og tjenester, levert på døra. Vi slutter å ringe hverandre, og jeg prøver å opprettholde kontakt med å sende meldinger, om hyggelige hverdags ting. Det er jo ikke mye «å skrive hjem om», men jeg gjør mitt beste. Vennskap må pleies, og vi er sosiale vesener, som får påfyll i kontakt og i samtaler med andre.
    Føler meg litt som en eremitt, som må tivennes/ trene på bli vant til folk igjen.
    Jeg savner og trenger å få tilbake nærheten igjen❣

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *