I to dager har jeg holdt kurs i NADA’s akupunkturprogram. I to dager har jeg vært sammen med 16 dedikerte innen helse og omsorgsarbeid, i og utenfor rus-og psykiatrisektoren. Det har vært to dager som har fylt meg med stor glede og masse HÅP.
I kveld har jeg hatt en fin samtale med en av kursdeltagerene. Samtalen kretset seg endel om dr. Smith. Jeg fylles av et enormt savn. Det skulle vært så godt å snakke med han om alt som har skjedd de siste 5 årene. Han fikk oppleve mye av det samme, flere ganger i løpet av sine 50 år som psykiater på Lincoln Hospital, og grunnlegger av organisasjonen NADA. Siste gang var i 2013.
Han forlot oss 24. desember 2017 og derfor kaller vi i NADA-familien han for st. Michael. Han hadde krefter til en samtale med meg knappe halvåret før han la ut på sin siste reise. Han var frustrert og lei seg over at han ikke orket mer. Jeg trøstet så godt jeg kunne ved å fortelle at selvom han ikke hadde krefter til å være aktiv for sine høyst respekterte og elskede pasienter, passet vi NADA-trenere på å gi videre det han hadde gitt oss. Jeg håper og tror han visste hvor mye han har betydd for meg. Det arbeidet han lærte meg opp til å utføre for mine likesinnede har vært uvurdelig. Men det var ikke bare nordmenn som hadde glede av det, på verdensbasis er det hundretusenvis som har nytt godt av NADA-programmet dr. Smith og hans stab utviklet.
Samtalen i kveld minnet meg på hvor ekstremt heldig jeg har vært som har fått gå i læra hos mange kunnskapsrike folk, ikke bare dr. Smith. De har tilført meg så uendelig mye kunnskap som først og fremst har vært til stor hjelp for mitt liv og som jeg siden har fått gi til andre. Men disse to dagene har selvfølgelig mye kretset seg rundt dr. Smith som jeg fikk være under vingene til fra 2004 – 2017. Jeg tror ingen noen gang har tilført meg så mye livgivende hjelp og omsorg på alle plan som han. Alt handlet om at jeg skulle mestre mitt eget liv, fysisk, psykisk og sosialt.
Selvom Dr. Smith har vært død nå i 5,5 år, så er det altså mange i Norge etter disse to kursdagene som skal få nyte godt av det arbeidet han har stått for siden slutten av 1960-tallet. Han hadde mange mot seg, mange gikk bevisst inn for å ødelegge det arbeidet han gjorde for de svakeste. Men han var trofast mot det han nok så på som et slags kall: Hjelpe de utstøtte, fattige rusavhengige og kriminelle, først i Bronx, NYC og siden på verdensbasis. Dette sto han for helt inn i døden. Samme brennende ønske har jeg også har hatt siden jeg begynte å jobbe med NADA’s akupunkturprogram i 1997.
Det er ikke mye jeg kan delta med lenger, men en ting er helt sikkert: Jeg skal bidra med det jeg kan så lenge kreftene er der. En ting til: Jeg skal fortsette å oppsøke kunnskapsrike mennesker som kan gi meg økt kunnskap til glede og hjelp for flere.
I kveld sitter jeg altså med både sorg, savn og glede – og en masse HÅP for fremtiden.
Må si tusen, tusen takk til alle som deltok på NADA-kurset, dere utgjør en forskjell og dere hjelper meg til å holde fokus på det som betyr noe her i livet.