Takk

Dr. Smith og meg

Dette jeg skriver her er egentlig ment for NADA Norge’s nyhetsbrev denne månen, men siden jeg nå sender ut 15 nye NADA-sertifikat i disse dager synes jeg det passer å legge det ut som en blogg. Det er en hyllest til alle dere som har gjort den jobben som kreves for å få et NADA-sertifikat og at dere med dette bærer arven etter Dr. Smith videre.

Egentlig ikke bare av den grunn, men også fordi jeg har vært en del frustrert og lei meg i det siste. Dette gjorde at jeg denne uka tok kontakt med en som kjenner meg veldig godt og han sa: Hold fokus og tro på den jobben du har gjort i over 20 år. Samme dag leste jeg Guidepoint og ble påminnet alt Dr Smith lærte meg igjennom de 13 årene jeg fikk være hans praktikant både på Lincoln Hospital, Bronx, NYC og etter han gikk av med alderspensjon

Noen ord om praksis fra grunnlegger av National Acupuncture Detoxification Association (NADA), dr. Michel Smith (1942-2017)

“Words From the Founder,praxis” : Et utdrag fra et foredrag Dr. Smith hadde i Düsseldorf 2003

I Guidepoint, nyhetsbrevet til NADA USA har de tatt inn en artikkel fra Dr. Smith mange foredrag. Jeg deler fritt et utdrag fra en av dem  i en kortversjon.

” La meg snakke litt om hvordan NADA-protokollen hjelper behandlings- og rådgivningssystemet innen rus og psykiatri. Først av alt vil jeg si sånn generelt at dagens rusbehandling ikke er spesielt god de fleste steder. Hovedsakelig fordi forventningen fra politikere, byråkrater, ledelser og hovedtyngden av behandlings – og omsorgspersoner til en alkohol- og narkotikamisbruker er svært lav. Hjelpere og nærstående forventer ofte at personen som misbruker psykoaktive stoffer ikke vil klare å endre rusmiddelinntaket og det er disse signalene som går til de bevilgende myndigheter.  

På bakgrunn av dette gis den hjelpetrengende i fleste tilfeller kun en skadereduserende behandling på et minimumsnivå. Et slikt behandlingsnivå er gjerne en medikamentell tilnærming for psykisk uro og fysiske smerter, men svært lite annet settes inn. (I Norge vil nok dette tilsvare en Legemiddelassistert behandling (LAR)). Av denne grunn blir derfor ikke mye endret for dem som lider og dette demotiverer de som arbeider nærmest den hjelpetrengende. Når du lærer om akupunktur og NADA-protokollen kan vi forhåpentligvis justere denne oppfatning”

Han forteller videre  hva de gjorde da han kom inn som psykiater ved Lincoln Hospital, avdeling for rus og psykisk syke, på slutten av 60-tallet. “Våres jobb besto først og fremst å lindre abstinessymptomene og holde øye med eventuelt de kriser som kan oppstå når en person går av effekten til alkohol eller narkotika. Som oftest delirium eller psykoser. I begynnelsen behandlet vi svært komplisert abstinenssymptomer med kortvirkende barbiturater, siden ble det benzodiazepiner for alkohol og metadon for narkotika. Når vi hadde fått pasienten av de verste symptomene sendte vi dem ut igjen til det samme de kom fra. I beste tilfelle fikk pasienten en henvising til sosialen så de kunne få økonomisk krisehjelp og et hostspist om de var bostedsløse”. Mange steder i Europa, også Norge, ble – og blir – rusmiddelmisbruekre behandlet slik Dr. Smith snakker i sitt foredrag i Düsseldorf i 2003.

Hva som endret tilnærmingen til rusbehandling for Dr. Smith

På slutten av 60-tallet leste Dr. Smith en artikkel av neurokirurg Ween og hvordan han lindret abstinensene hos en opiumsabstinent med akupunktur. Dette fenget Dr. Smith som ville lære mer, problemet var bare at dette foregikk i Kina som var lukket frem til Nixon dro på statsbesøk i 1972. Dr. Smith og noen av hans kollegaer med deres sjef i spissen, lærte seg raskt akupunktur når anledningen bød seg. Den østerlig medisin har et helhetssyn som bidro til at staben ved Lincoln fikk en annen tilnærming til sine pasienter som led på grunn av rusmiddelmisbruk.

Først av alt begynte de å se på misbruket som et symptom og mulige bakenforliggende årsaker. Deretter om betingelsene for varig bedring var tilfredsstillende i forhold til de behov den enkelte hadde. Dette krevde at de måtte få en økt bevissthet om både de fysiske, psykiske og sosiale forhold til den de skulle hjelpe. De ble med andre ord mer våkne for at de basisbehov et hvert menneskes har for å kunne være i stand til å ta mest mulig ansvar for egen helse var tilfredsstillende.   

Dr. Smith  fant  så ut hva som var felles for mange misbrukere og bisto med hjelp og støtte i forhold til dette. De fleste misbrukere var feilernært, de hadde ofte uholdbare boforhold, en økonomi som gjorde at de måtte ty til kriminell aktivitet eller prostitusjon og de hadde lite eller ingen relasjoner i et trygt nettverk og ofte et anstrengt forhold til menneskelig nærhet. Mange hadde også en traumatisk fortid. Alt dette skapte ubalanse både fysisk, psykisk og sosialt. Med andre ord slet de fleste med depresjon, var angstfylte og svært ensomme og hadde mye fysisk smerte når de var på nedadgående rus. Med dette dypdykket så Dr. Smith & co at misbrukerne ikke fikk den hjelpe de trengte, og sjeldent når de var lengst nede og mest motivert.

* NADA-protokollen som utøves slik den skal, var til stor hjelp for personalet ved Lincoln. De  kunne ha opptil 400 pasienter i uken, men hadde svært få menneskelig og økonomiske ressurser å ta av. NADA-protokollen var lett tilgjengelig fordi flere ved dagavdelingen kunne sette akupunktur-programmet.  Effekten av behandlingen ga først og fremst ro i neversystemet og styrket immunforsvaret slik at kroppen ordnet opp mye selv. Den krevde ikke mye plass da de kun fylte opp et rom med stoler så mange kunne behandles samtidig og akupunkturnålene var billigere enn medikamentene. Det var ingen krav om rusfrihet når de kom til akupunkturrommet som var satt av til dem som var påvirket.  Med utdanningen personalet fikk i NADA-protokollen ble det slutt på konfronterende og arrogante holdninger mot den hjelpesøkende og derfor heller ingen disharmoni mellom pasient og personalet lenger.  

*Se under hvordan NADA-protokollen skal utføres

I tillegg til å gi NADA-protokollen bisto også staben i førstelinjen ved Lincoln med litt praktisk hjelp.  De hadde nært samarbeid med sosialen så pasienten kunne få en egnet bolig, økonomisk trygghet og de ble veiledet inn på sosiale arenaer hvor de kunne senke forsvaret før behandling og terapi ble satt inn. Dette bidro til at pasientene kunne nyttiggjøre seg behandlingen de ble tilbudt på en annen måte enn tidligere.

Mange av pasientene ved Lincoln var dømt til å møte opp og gå i behandling. Dr. Smith trodde aldri på tvang, derfor lot han pasientene selv fortelle hva de var dømt for og hva deres mål ved en slik alternativ straffegjennomføring var. Dommen kunnen være alt fra trussel om å miste omsorg for barn, sosialpenger, fengselsstraff for prostitusjon eller måtte sitte fult av en fengselsstraff. Sammen fant de et opplegg som skulle bidra til at den domfelte skulle lykkes i sine mål. Dr. Smith var klar over hvilken effekt en mestringsfølelse ga derfor fikk personale og pasient hvert sitt tydelige ansvar, noe som også ga gode resultat.  

Oppsummert: I de knappe 30 årene på dette tidspunktet i 2003 hadde Dr. Smith erfart at personlige og individuell tilnærmingen og NADA-protokollens effekt virket motiverende. Pasienten slapp å snakke samtidig som de ikke måtte være alene. Roen akupunkturen gir er en annen enn den pasienten kjenner fra rusmidler eller medikamenter og dette ga dem håp og tro om at endring også var mulig for dem. Personalet ble mer engasjerte når de ga en hjelp som viste at noe positivt skjedde. På bakgrunn av denne tilnærmingen arbeidet pasient og personale ved Lincoln side om side mot et målrettet,  strukturert, definert og uttalt behandlingsmål.

Noen etterord fra meg (Rita Nilsen)

Denne avdelingen ved Lincoln Hospital genererte mye penger til sykehuset. Både sosial – og kriminalomsorgen kjøpte tjenestene deres fordi dem opplevde at behandlingen ga gode resultat. I 2011 ble denne avdelingen for rus og psykisk syke som lå utenfor selve sykehusområdet flyttet til en kjeller i sykehuset. USA hadde  en økonomisk nedgang og trodde de kunne spare penger ved ikke å leie eksterne lokaler. Men så feil gikk det an å ta. Dette bidro til at rusmiddelavhengige ikke ville oppsøke Lincoln Recovery centre, som avdelingen het, lenger. Nå ble de kroppsvisitert av politiet hver gang de kom til behandling, de fikk ikke NADA-protokollen slik de var vant med og store deler av personalet ble byttet ut med NADA-utrente sykepleiere, og sist men ikke mist gikk Dr. Smith av som leder og ut i alderspensjon.  Da Dr. Smith døde 24. des. 2017 etterlot han oss 37 års kunnskapsbasert hjelpetiltak som vi står fritt til å bruke. Jeg har selv arbeidet med denne tilnærmingen i 21 år og vet at den fungerer. ( Som vanlig NADA-utøver 7 år og siden i 14 år som NADA-utdanner i Norge)

* Dere som har deltatt på et NADA-kurs kjenner jo i prinsippet til hvordan vi skal gå frem:

Betingelsesløs: Ingenting hindrer en til å motta NADA-protokollen (bortsett fra de som har sykdom som trenger lavt immunforsvar). Viktig at flere på arbeidsplassen er NADA-utøvere

Non-verbal: Ingen samtale knyttet til NADA-settinger, hverken før, under eller etter settingen. Den hjelpesøkende styrer enhver kommunikasjon

Minst mulig fysisk kontakt: Hold god avstand, minst mulig fysisk kontakt med koppen. Håret tar mottaker selv bak øret om det er i veien

Ta ingenting personlig: Uansett hva mottaker måtte si til deg av krenkende art må du ikke ta det personlig. Snakke med din leder om nødvendig

Vær lydhør for NADA-mottagers ytringer: Forstå den hjelp de selv ber om og vær rask med å finne den sammen med dem

Næringsstoffer: Tilby mat og de viktigste vitaminer og mineraler om du har mulighet.

1 thought on “Takk”

  1. Sigrid Marie E. Refsum

    Det er tydelig at her er det mye som virker. Viktig at du argumenterer og forklarer dette. Det er ikke selvsagt at dette blir forstått.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *